Rapporterer fra Vietnam

Lørdag satte jeg endelig snuten mot Vietnam, men det skal sies at det var med blandede følelser. Det føltes både rart og trist å forlate norge på et slikt tidspunkt. På en annen side gjorde det litt godt å få ting på avstand, ryddet opp i et kaos av følelser. Følger likevel daglig med på hva som skjer der hjemme, og blir helt overveldet av av hvordan hele landet virkelig står sammen i denne tunge tiden. Sender alle mine varmeste tanker til alle de som er berørt av denne tragedien.

Vil likevel fortelle alle der hjemme at jeg har det fantastisk her i Vietnam. Vi landet i Ho Chi Minh mandag ettermiddag, men dro allerede neste dag videre til den lille fiskerlandsbyen, Mui Ne. Planen er nemlig og komme seg helt opp til Hanoi i løpet av de tre ukene vi tilbringer her nede. Nha Trang er neste destiansjon, en noe mer turistifisert del av Vietnam. Litt i full fart her, så legger ved en liten smakebit av turen så langt:) 







 


 

3 kommentarer

May-Teresa

28.07.2011 kl.08:35

Så fin blogg du har!

ludo

01.08.2011 kl.19:50

NY PEPPER

Kald pepper

i drepende varme.

Du og jeg

er på vei.

Denne gangen

skal vi finne det.

Jeg kjøpte en bil

på billigsalg.

Men jeg skal

kjøpe en ny.

Ingen ting er for

nytt for deg.

Vi vil søke oss

gjennom landet

til vi kommer

til den hvite stranden.

Der forteller jeg deg

eventyret om Snehvit.

Den lokale presten synger

salmene om kjærlighet.

Du skinner som

diamantene i din bryllupskjole.

Om natten drømmer jeg om klokker

og dømmende øyne kommer til syne.

Var det jeg

som skjøt

på pianisten?

Var det jeg

som valgte orkesteret?

Det som er gjort

er gjort.

Presten spør oss om

hva vi vil.

Du svarer "som med

Snehvit og de syv dvergene".

En hund gjør til

lyden av sirenene.

Stranden er

blitt til en ørken.

Men vi skal finne

oss en ny.

Ingen ting er for

nytt for oss.

Oda Viktoria

02.08.2011 kl.22:24

Hege! Så bra du har det fint i Vietnam! Gleder meg til Kragerø turen snart!

www.odaviktoria.blogg.no

Hilsen Oda Viktoria

Skriv en ny kommentar

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep


Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • Arkiv

  • hits