Tårehav

Jeg har alltid vært sentimental,  tårene renner om jeg er trist eller lykkelig. Jeg har egentlig alltid synes det har vært godt å være i kontakt med følelsene mine, da vet jeg hvertfall om jeg er glad eller lei meg. Når jeg blir tom og nummen, da er jeg virkelig ute å kjører. Men den siste skal det likevel være sagt at det har blitt i overkant mye, jeg har forvandlet meg til en sutrekjerring uten sidestykke. Det er så utrolig mange følelser som lever inni meg at det er en umulig oppgave å holde dem tilbake. Som eksempelvis under skal vi danse nå på lørdag. Det hele startet med at jeg ble så utrolig rørt over at programmet endelig var i gang, jeg kjente på hvor hardt de hadde jobbet og så hvor flinke de var. Det hadde ikke gått fem minutter en gang, så kom tårene.  Og det ble definitivt ikke bedre utover i showet. Da Eldar Vågan entret parketten var det gledestårene sin tur, han utstrålte en slik en varme og lykke at jeg ble helt tatt på senga. Da jeg endelig fikk samlet meg igjen, ble jeg plutselig over meg av fascinasjon over hvor vakkert alt var. Glitter, paljetter, diamanter; detaljer en bare kan drømme om i det virkelige liv. Det gjorde meg helt varm i hjerte, ja, så jeg felte like greit en liten tåre for det også. Da Linni Meister avslutningsvis fikk beøk av sin elskede bestemor i dansestudio, så var jeg i gang igjen. Jeg er nesten litt fascinert over hvor alt dette saltvannet kommer fra. Finnes det en guiness rekord i spontane gråte anfall, ja, så bør jeg være innehaver av den for lenge siden.

Følelser blir ekstra intense når hjertet verker. Kjenner en på lykke igjen, blir lykkefølelsen så altoppslukende at det bobler over. Føler en på kjærlighet blir det så overveldende at tårene er ustoppelige. Og når tankene dreier mot det som gjør vondt, da kan jeg ikke unngå at tristheten blir uutholdelig. Så jeg får vel bare venne meg til at det er sånn nå. Så håper jeg å gjenvinne kontrollen over følelsene litt etter litt.

 


I dag fikk jeg slike vakre roser, og jeg som elsker blomster! Og ja, du tippet rett, jeg begynte å gråte. Tenk, det er faktisk mennesker der ute som vil ha meg i livet sitt for at jeg nettopp er den jeg er:)



Se hvor flinke de er! Jeg blir helt overveldet.


Jeg måtte bare legge ved enda et bilde av meg og Eldar, bare fordi han får meg til å gråte gledes tårer.



Emma er så god hun, du bare må elske henne.

 




6 kommentarer

myseecret

10.09.2012 kl.23:02

Haha, jeg gråter også av det meste :P

Jeg gråt da jeg fikk vite hvilken skole jeg kom inn på

Den_flinke_jenta

11.09.2012 kl.02:20

Selv om du opplever at det til tider kan bli for mye, så synes jeg det virker som at du virkelig er i kontakt med dine følelser. Det sier du jo også :) Og bare det er så utrolig viktig og bra i den prosessen du er i nå. Tja, ikke bare i den, men også i livet generelt!

Selv så jobber jeg mye for å kommer mer kontakt med mine følelser. Jeg er kanskje litt det som du kaller "tom og nummen". Det er så absolutt ikke bra, men det har blitt min overlevelsesmekanisme. Dessverre..

Så hipp hurra for deg og dine følelser!! Det er bare sunt og det beviser jo at du klarer å leve i nået og nyte alt det du har rundt deg :))

Sove godt nå

lykkejeger

11.09.2012 kl.12:03

Tror det bare er positivt jeg... Jo mer man får ut jo bedre er det.. om det så er av se på skal vi danse :)

Hege Tørresdal

17.09.2012 kl.12:27

myseecret: haha.. Det er deilig at jeg ikke er alene! Jeg gråter av ekstrem oppussing til og med ;)

Hege Tørresdal

17.09.2012 kl.12:29

Den_flinke_jenta: Jeg vet så altfor godt om det, og det tok tid for meg også før jeg vågde å vise følelser utenfor leilighetens fire vegger. Men for hver dag blir jeg flinkere å sette ord på det som er vanskelig, og også vise det til omverdenen. Du kommer dit du også, du er allerede på vei:)

Hege Tørresdal

17.09.2012 kl.12:29

lykkejeger: Jeg er helt enig:)

Skriv en ny kommentar

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep


Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • Arkiv

  • hits