All I ever wanted was the world.

Min indre gudinne danser definitivt samba om dagen, svinger seg som en dronning i natten. Det er nemlig en slik fin tid der brikker jeg har lett etter i evigheter endelig har falt på plass. Det får meg til å smile med hjerte, og le med sjelen. Ekstra godt gjør det akkurat nå, når minnene strømmer på fra det som har vært. På torsdag er det to år siden Dag gikk bort, og sorgen fester et ekstra stramt grep rundt hjertet. Skulle sånn ønske at han var her nå, så hvor langt jeg er kommet, hvor flink jeg er som endelig tar grep om livet mitt. Det går ikke en dag hvor han ikke er en inspirasjon for meg, hans styrke gjør meg sterk. Så selv om tårene triller, så smiler jeg, fordi jeg vet hvor ufattelig stolt han er av det jeg har utrettet. Jeg går nå i full jobb, og mestrer det, samtidig som jeg følger behandling 2-3 ganger i uken. Jeg greier å filtrere ut mennesker i livet mitt som ikke gjør meg godt, og tør endelig gi beskjed om jeg blir urettferdig eller dårlig behandlet. Jeg slipper mennesker omsider inn, helt inn, og jeg våger å tro på at jeg kan berike livet deres. Og det beste, jeg er ikke lenger redd, men jeg våger å tro på jeg var ment for store ting. Jeg våger å gripe de mulighetene som blir kastet i min retning og gjør det med god samvittighet. Tenk så mye som egentlig har falt på plass bare det siste året! Nevnte jeg at jeg nå våger å spise frokost hver dag? Jepp, det stemmer. Kanskje ikke det største skrittet for menneskeheten, men et dinosaurussteg for meg!

Denne høsten er satt av til lykkelige øyeblikk, og det har allerede samlet seg opp en hel masse jeg har å glede meg over! I oktober drar jeg til New York med en herlig venninne, i november setter jeg og Renate snuten mot Adu Dhabi sammen med Red Bull teamet til Formula 1, bare for å nyte verden og se på løpet, og til nyttår skal jeg forhåpentligvis sette kursen til Barbados for å feire med beste Olav min! Ikke nok med; jeg har en jobb jeg elsker, jeg skal i løpet av de neste ukene også bidra til en spennende sak i bladet Stella og ha en mini bi-rolle i et aktuelt TV-konsept som ligger nært mitt hjerte. Så kommer hverdagslykken på toppen av det hele, kan fremtiden se lysere ut? Å gå er så 2011,nå danser jeg bortover gatene!

Jeg har virkelig livet for mine føtter, og endelig greier jeg å gleder meg til fortsettelsen <3

 

 

Jeg har lagt inn et forbud mot melankolsk musikk om dagen, bare lykkelige toner får strømme ut av høytalerene mine :)

 




31 kommentarer

Madeleine Lundberg

01.10.2012 kl.22:55

Vakre vakre deg!!

Victoria

01.10.2012 kl.22:55

Hei. Jeg også har en blogg,å hvis du kommenterer der får du 3 kommentarer tilbake! Ha en fin dag :D

Eirik

01.10.2012 kl.23:08

Verdens skjønneste Hege! Glad i deg! <3<3<3

theni

01.10.2012 kl.23:11

Nydelig!

Blir glad for kommentar tilbake!

Gina Elena

01.10.2012 kl.23:14

Herregud så pen du er da! :) Kjempe fin blogg :)

Andrea

02.10.2012 kl.00:14

Du er sååå nydelig:))) er det over mellom deg og kjæresten? Har ikke lest noe om han i det siste..

heidrun

02.10.2012 kl.08:30

hei skatten min! fantastisk lesing! i e stolt <3

Den_flinke_jenta

02.10.2012 kl.14:58

Så fantastisk å høre Hege!!

Det er godt å lese at brikkene starter å falle på plass, samt at du våger å glede deg over livet :)

Dette har du virkelig fortjent ;)

Hege Tørresdal

02.10.2012 kl.15:26

Madeleine Lundberg: Snille, Madeleine :)

Hege Tørresdal

02.10.2012 kl.15:26

Eirik: En million glad i deg også, Eirik :*

Hege Tørresdal

02.10.2012 kl.15:26

theni: Takk:)

Hege Tørresdal

02.10.2012 kl.15:26

Gina Elena: Takk, snille:)

Hege Tørresdal

02.10.2012 kl.15:27

Andrea: Du er vel snill! Jeg har ikke kjæreste, nei. Avstand fungerer desverre ikke i lengden.

Hege Tørresdal

02.10.2012 kl.15:27

heidrun: Eg o e stolt! :) Du e ein skatt.

Hege Tørresdal

02.10.2012 kl.15:28

Den_flinke_jenta: Det gjør godt å kunne glede seg over livet, så skal jeg tviholde på motet og styrken så lenge jeg greier:)

mdia

03.10.2012 kl.14:17

Dette var virkelig kjekt å lese :) kjempe glad for dine vegner (for at brikkene endelig faller å plass) og håper det fortsetter slik fremover. Ønsker deg alt vell og håper det blir noen kanon bra turer.

kos deg masse

Charlotte

03.10.2012 kl.18:56

En liten inspirasjonskilde har bloggen din blitt! Motivasjon til å kjempe!

Hege Tørresdal

04.10.2012 kl.09:54

mdia: Tusen takk, kjære du! Jeg fortsetter å jobbe beinhardt. Jeg snubler i blant, men da må man reise seg igjen. Alt godt til deg også!

Hege Tørresdal

04.10.2012 kl.09:56

Charlotte: Det er de aller beste tilbakemeldingene, at lille meg kan ha noe å si i ditt liv! Vi fortjener lykke, og kan ikke gi opp før vi er i mål! Ønsker deg alt godt på veien <3

Julie

04.10.2012 kl.14:41

Hei Hege.

Hvor får du satt på vipper? Super fine!!

Klems

Silje

05.10.2012 kl.18:22

Kjære deg! Det er så godt å høre at det går bedre. Flott at du vinkler ting til det positive. Det har du all grunn til.

Slike følelser er ikke lette å holde inne. Jeg holder på å miste min kjæreste nå på grunn av akkurat det samme. Og det er så vondt. Tanker jeg ikke klarer å få kontroll over, går til stadig rundt og er livredd for at han skal forlate meg. Og nå driver jeg han bort med nettopp slike tanker! Ironisk nok. En må bli glad i seg selv før andre kan bli det.

Håper du får ting mer og mer på plass. Jeg blir så glad på dine vegne når det gjør det. Husk vertfall på at du er verdt mye for mange, til og med for oss som leser bloggen din. Den er herved på min daglige bloggliste ;-)

Du er nydelig pen, misunnet av mange, og har all grunn til å elske deg selv. God helg, vakre menneske :-)

Maria

16.10.2012 kl.11:27

Etter å ha lest om hvordan facebook/blogging hjelper Eli Marie, kjæresten til Dag, gjennom sorgbearbeidelsen i "Det Nye", kom jeg ved en tilfeldighet over din blogg(da du tidligere har skrevet om Dag- din barndomskjæreste).

Uten å kjenne noen av dere reagerer jeg sterkt på hvordan du bruker en person som hverken kan bekrefte eller avkrefte at han er stolt av DEG, følger med på DEG etc. Jeg synes innlegget over er svært selvsentrert hvor Dag brukes til å fokusere på deg selv i stedet for å la det helt og holdent handle om en person som ikke lenger er blant oss. Er fullt klar over at man i din situasjon er litt smånarsissistisk, men noen ganger blir det for mye. Mener du ikke selv at det er mer naturlig at Dag tenker på foreldre, søsken eller kjæresten om han har/hadde fått anledning? Klart, han kan ?tenke? på deg og andre også, men dette er en offentlig blogg hvor det å legge ord i munnen på en som ikke kan kontakte deg og si ?HVA?!?!?. Det du har skrevet anser jeg som rart og dårlig gjort overfor Dag og hans nærmeste.

Håper du til en viss grad kan si deg enig i dette, og innse at av og til blir det litt mye "meg".

Kikki

16.10.2012 kl.14:55

Enig med Maria over her.

Dessuten, hvis du ikke liker deg selv, hvorfor legge ut tusenvis av "perfekte" bilder av deg selv ? Alle vet jo at du digger deg selv ???

Hege Tørresdal

21.10.2012 kl.16:18

Maria: Det var mye negativ energi i en melding. Jeg greier nok ikke helt å forstå hvordan det å skrive om et mennesker jeg beundrer og er/var glad i skal fremheve meg på noe vis. Dag var et omsorgsfullt og genuint bra menneske, med kjærlighet for alle mennesker rundt seg. Han elsket familien sin og Eli Marie over alt, og jeg er sikker på at han følger dem hver eneste dag. Uten å legge ord i munnen på ham, vel og merke.. Dag var en nær venn, og for meg er det en trøst å tenke på at han følger med oss som var glade i ham her på jorden. Jeg er fortsatt nær Dags mor, far og bror, og jeg har ikke fått noen signaler om at de synes det er dårlig gjort å nevne ham i bloggen min. For det er faktisk min blogg, og der blir det naturlig å skrive om meg, fra mitt ståsted. Og om du/dere synes det grenser mot narsissisme, ja, så anbefaler jeg dere å holde dere unna og heller lese den type blogger hvor mennesker ikke utleverer seg selv.

Håper dere greier å riste av dere negativiteten, og heller se det som betyr noe; Dag er savnet, og elsket. Og han har i løpet av sitt korte liv rørt så utrolig mange mennesker her på jorden.

Hege

Hege Tørresdal

21.10.2012 kl.16:21

Kikki: Men da er det jo ingenting å diskutere, når alle allerede vet det. Vi søker alle bekreftelse på at vi duger, er bra nok, kanskje usikre mennesker enda mer enn andre.

Hege Tørresdal

21.10.2012 kl.16:48

Silje: Jeg er glad du la igjen en kommentar, Silje :) Jeg håper du finner styrken i deg selv til å komme deg gjennom det her, bruk dine nærmeste, prat om hva du føler, søk råd. Åpenhet rundt hva man føler er det aller viktigste! Så er det så mye bedre å gjøre det nå, heller enn å angre senere.

Det betyr mye for meg at du ønsker å følge bloggen min.. Tusen takk :)

Sender en varm klem til deg

Hege

Hege Tørresdal

21.10.2012 kl.16:49

Julie: Jeg har pleid å sette på vipper ved Spa Miami i Oslo:) Har vært kjempe fornøyd der!

Hege Tørresdal

21.10.2012 kl.16:49

Charlotte: Vi er sterkest sammen :)

Grete

21.10.2012 kl.21:06

Er stolt av deg Hege, at du så rolig og saklig kan møte desse usaklige blogg innleggene, da henviser jeg til Maria og Kikki. Ingen har enerett på og sørge, dei som kjenner deg vet hva du står for, vet hva godhet du har for alle rundt deg.Ikke minst Dag og hans familie det var/er gjensidig. Det som har vært og fortsatt er en del igjen av, men i bedring at hun misliker seg selv, hun opplever at hun ikke er verdt noe. Dei som kjenner til hennes historie, vet at bekreftelse ved og bli sett hørt forstått er viktig for henne, som grunner i dårlig selvbilde. Det og vise frem bilder , få positive tilbakemeldinger , gir henne bekreftelse på at der er noen der ute som syns hun er bra. Og hvorfor kan en ikke få legge ut bilder vist en ønsker det, litt janteloven og her! Eg seie ikke dette bare på vegne av Hege men også av andre som har det vanskelig, ikke tråkk på dem mens det ligger nede, bøy deg ned og reis dem opp. Ikke sleng rundt dere med oppfattninger og i verste fall diagnoser når dere ikke kjenner til helheten, gå i dere selv og tenk over om det kan være bra for denne personen at jeg skriver desse ordene. Dere må kjenne personen og omstendighetene før en dømmer, og da og må en være forsiktig.

Renate cecilie

21.10.2012 kl.22:05

Hege er det vakreste og mest omsorgsfulle mennesket jeg noen gang har møtt!Mennesker som blant annet Dag, har vært med på å forme Hege til den hun er i dag. Han har fulgt henne på en vei som har vært vanskelig, pg dermed selvsagt blitt en viktig støttespiller for Hege. Når han så brutalt og urettferdig blir revet bort fra denne verden, er d ikke rart man så gjerne vil vise for seg selv at man tar med seg gode råd på veien, som er har fått fra slike støttespillere som nettopp Dag! Jeg tror det finnes en "annen" verden, hvor de vi har mistet følger m på oss, og uansett hvem som sto Dag aller nermest, vet jeg st han følger med på Hege og er knallstolt av veien hun har gått! Som Grete sier er d ingen enerett på hvem som skal få sørge, ei eller på hvilken måte man velger å bære med seg vedkommende etter han/hun er blitt borte.. Hege er ei fantastisk, empatisk og tvers gjennom god jente! Det er tydelig at dere som skriver dritt, overhodet ikke kjenner Hege!

Ps: hege er ei sjelden stjerne som fortjener kun det beste, og hvem er d ikke som legger ut bilde av seg selv nå til dags? Hege skinner gjennom på bilder, men vet du hva?? Hun er ENDA nydeligere i virkeligheten!

Jeg heier på deg, gullet<3 vi som kjenner deg vet...

Randi

22.10.2012 kl.00:11

For noen flotte svar, Hege! Bare en sterk kvinne klarer å svare på negative (og unødvendige) tilbakemeldinger på denne måten.

En nær kollega av meg døde for noen år tilbake. Jeg kjente ikke familien hennes, men hun var veldig opptatt av utfordringer jeg sto foran på den tiden. I løpet av årene som har gått, har jeg lyktes godt med det jeg da sto overfor, og jeg tenker ofte på hvor stolt og glad hun hadde vært på mine vegne over hva jeg har oppnådd..... Er dette narsissisme da.... ???? Jeg har ikke tenkt på den før, for å si det slik.... Jeg er klar over at hun var glad i sin familie, og alle rundt seg, selvfølgelig, men vi to betydde også noe for hverandre....og med disse tankene kjenner jeg at jeg bevarer noe av det vi var for hverandre...

Må bare kommentere dette med bildene også... Merkelig enkelte ganger at bare fordi en er vakker skal en ikke kunne ta og legge ut fine bilder av seg selv, for da digger en seg selv.......det er jantelov det, som Grete sier! Fortsett å legg ut bilder Hege. Du er en nydelig dame og har all grunn til å være stolt av deg selv på alle måter. For alle mennesker er det viktig med positive tilbakemeldinger, men det er spesielt viktig når en strever med det du gjør.

Skriv en ny kommentar

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep


Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • Arkiv

  • hits