Hvor lenge må jeg løpe?

Livet raser fra meg og jeg prøver hjelpeløst å holde følge. Jeg prøver å fange øyeblikkene, føle, lytte og se dem, men jeg blunker, så er de borte. Så sitter jeg igjen, uten å engang være klar over hva jeg gikk glipp av. Jeg løper til bena mine svikter, jeg faller sammen å ser livet forsvinne langt der fremme. Hadde jeg bare kunne løpe raskere. Isteden sitter jeg andpusten igjen og aner ikke hvordan jeg skal ta igjen forspranget. Kroppen er utmattet, men det finnes ikke tid til å hvile. En blir jo ikke frisk av å hvile, en lykkes heller ikke i jobb eller ivaretar vennskap når man hviler, skal en komme i mål må man løpe. Jeg stabler meg opp på bena, løper med de kreftene som er igjen. For viljen er der, og en kan komme langt på ren viljestyrke. En dag håper jeg å kunne roe ned tempoet, til kappgang om ikke annet. Når hverdagen føles enklere å håndtere vil også alt annet føles lettere. Da må jeg ikke lenger jobbe dobbelt så hardt for å utrette det som andre gjerne anser som hverdagslig og bekymringsløst. Men i mellomtiden løper jeg, løper som om livet mitt er avhengig av det. For det er jo på sett og vis det.


Det var godt å kjenne på roen Liliya Mali brakte med seg, når hun, mammaen og søster var på besøk..


Jeg og Emma <3

 




12 kommentarer

Renate Cecilie

22.10.2012 kl.20:33

Jeg løper ved siden av deg og heier på deg! Husk at det er viktig å sakke ned tempoet litt i blant også, for hvis du løper for fort, får du heller ikke samlet alle inntrykkene <3

Du och jag <3

ms93

22.10.2012 kl.20:33

Jeg kan gjenkjenne den følelsen av at man aldri kommer helt i mål, det er en vond og vanskelig hverdag. Jeg håper virkelig at det ordner seg snart, for jeg unner deg overhode ikke disse trassige og harde følelsene av håpløshet.

Linnea♥

22.10.2012 kl.20:36

Utrolig bra skrevet!!! Har linkerunde på bloggen min nå, så meld deg på. Du er virkelig en jeg vil trekke :)

tmhh

22.10.2012 kl.20:39

Flotte bilder!

Du skriver også veldig bra :)

Silje Marita

22.10.2012 kl.20:57

Utrolig bra skrevet!

Men jeg tror nok man alltid må ha noen hviler for å komme seg helt i mål. Og venner er der for deg mens du hviler og løper ved siden av deg og heier på deg til du er i mål :)

Alexandra

22.10.2012 kl.20:59

Hei!

Veldig bra innlegg!

Hvis du er på utkikk etter en jobb hvor du kan få mer tid til familie og venner, oppnå økonomisk frihet. Ville dette hatt en stor betydning for deg?

Send meg gjerne en mail hvis du vil høre mer om denne muligheten!

Jeg har løpt lenge og fant ikke tid til noe annet en arbeid, så fant jeg den jobben jeg har nå og jeg har overskudd, tid til det jeg ønsker å bruke tiden min på, samtidig som jeg har en økonomisk frihet jeg aldri trodde jeg ville få.

Email: alexandrateam@hotmail.no

stilletrille

29.10.2012 kl.17:59

Hei Hege..

Jeg har vært innom deg ofte.. tittet, lest, tenkt, bare 'vært her'. Jeg kjenner meg igjen i tekstene dine. Senest i dag kjente jeg på det.. Jeg våget meg ut, satte meg på en benk og bare satt der og rømte litt bort fra alt, da det føltes som verden løp fra meg. Jeg løper jeg også- fort... så fort som beina klarer bære meg, men noen ganger undrer jeg på om jeg løper til eller om jeg løper fra. Kanskje gjør jeg begge deler på en gang..

Du skriver kjempe bra, Hege. Takk for at du deler.. Ønsker deg en fortsatt god uke, og håper du tar godt vare på deg selv. Varm hilsen fra ~Stilletrille~

Tine

31.10.2012 kl.21:19

Nytt innlegg, takk!!!!! :-)

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:23

ms93: Takk, snille :) Det ordner seg, det finnes ikke et annet alternativ.

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:23

tmhh: Takk:)

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:25

Silje Marita: Jeg har lært at man må hvile i blant, men det er vanskelig å iverksette når døgnet har så utrolig få timer. Men det gjør urolig godt å vite at jeg har en heiagjeng! :)

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:40

stilletrille: Hei, Stilletrille.. Takk for at du kommer innom, at du bruker tid på ordene og tankene mine. Og takk for at du valgte å legge igjen en kommentar, det betyr så mye at ordene mine treffer, at du kjenner deg igjen. Da har jeg gjort noe riktig.

Ønsker deg en vakker adventstid <3

Skriv en ny kommentar

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep


Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • Arkiv

  • hits