Stanger i veggen

Jeg henger meg ofte opp i streben mot perfeksjon. For vi lever i et samfunn hvor vi dyrker det perfekte, både visuelt og personlighetsmessig. Hva som oppfattes som perfekt, er individuelt, desto mer umulig blir oppgaven. Vil jeg være den komplette person i alles øyne, vil diagnosen min i et rasende tempo bli oppgradert til schizofren. En vil jo så gjerne bli akseptert og elsket, så hvordan finner man den gyldne middelvei? Lever jeg ikke opp til alles forventnigner og krav, så er risikoen desto større for at mennesker ikke finner meg verdig deres tid. Gir jeg opp jakten på den perfekte versjonen av meg selv, så er det som å be om å bli såret. Om mennesker velger å gjøre meg vondt på mitt beste, så kan jeg banne på at desto flere velger å gjøre det på mitt verste. Så hvordan skal jeg våge å gi slipp på drømmen om perfeksjon når bivirkningen kan bli et liv i ensomhet?

Jeg er egentlig lei, dritt lei av å strekke meg etter et ideal som ikke eksisterer. For innerst inne vet jeg at det komplette menneske kun er et fantasifoster. Om jeg blir 50 kg, tar baklengssalto og er midtpunktet i enhver sosial setting, så gjør ikke det meg til den ultimate kjæreste, venn, søster eller datter. Desto mer frustrerende føles det når urealistiske forestillinger har et forsprang på fornuften. Kanskje er det håpet som holder meg tilbake, håpet om at det finnes en løsning som jeg målbevisst kan jobbe imot, det trygge som føles gjenkjennelig i mitt tankemønster. Kjære fornuft, kan du vær så snill å få opp farten?

 

Forrige helg kjørte jeg og Renate over fjellet til familien min hjemme i Aksdal. Det ga meg deilig påfyll med energi:)

Det var også duket for brudevisning på Frogner Hovedgård for en ukes tid siden:) Nydelige kjoler fra Agape <3



Heldige meg har også vært en deilig tur til Paris. Her med utsikt til Eiffeltårnet fra hagen ved Louvre.

Footballkamp og champis:) PSG - Marseille 2-0

Fantastiske Lenka, en ny favoritt :)




15 kommentarer

Helge Samuelsen

04.11.2012 kl.16:12

Fint innlegg, jeg er enig i det du skriver. Og så er jeg i det filosofiske hjørnet i dag, så dette gav meg noe å fundere over resten av dagen. Takk skal du ha.

HugoOgMonica

04.11.2012 kl.16:49

Streben etter det perfekte vil aldri lykkes helt. For ingen kan være helt perfekt og ha det perfekte liv 100% av tiden. Med disse tankene du skriver om her, viser jo at du ikke trives med den du er nå og det er jo trist. Veien for å finne seg selv kan være lang og kronglete, men vil du, greier du det. Og det er helt fantastisk å være seg selv og være glad i den personen. Det blir et begredelig liv hvis man hele tiden skal føye seg etter andre og strebe for å tilfredsstille alle andre. Jobb med tanken om at du er drittlei, si det høyt: DRITTLEI AV Å STREBE.....osv...Og ta det første steget mot å finne den ekte Hege du ønsker å være :o) Lykke til

stavanger

04.11.2012 kl.17:10

hei!:) her er en god video å se som har hjulet meg mange ganger':)

http://www.youtube.com/watch?v=v4uG2kSdd-4

Ane

04.11.2012 kl.21:51

Fine ord, du skriv så bra.. selv om det av og tell e om triste og alvorlige ting.. Ingen e perfekt, sånn e det bære, inni di vakraste øya finnes bunnløs smerte, og bak det største smilet skjules sorg, tristhet og førrtvilelse, den rakaste ryggen e ofte på tur og knekk kvært øyeblekk, og den høgaste stemmen har mest løst å hvisk.. Vi e alle usekker, og vi treng alle og bli sett - akkurat førr den vi e. Æ syns du e flott! førr tenk ;)

KS

06.11.2012 kl.15:59

Stenene i ryggsekken ble tyngre å bære, jeg trodde jeg var sterk nok til og ha de der, men jeg tok feil. De måtte ut. En stor del av meg måtte vekk og det var skummelt. Skummelt fordi det var min beste venn, men samtidig min verste fiende. Skummelt fordi jeg følte meg naken uten, jeg følte meg ubeskyttet. Ubeskyttet mot alle krav, forventninger og prestasjoner. Ubeskyttet mot alle følelser. Skummelt fordi den var blitt en del av meg og hva jeg sto for. Og enda skumlere fordi jeg ikke visste hvem jeg var uten.

Den skulle gjøre meg så mye bedre, men gjorde meg mye verre. Jeg ble så liten, så svak og så skamfull. Alle kunne se gjennom meg, jeg var svak. De destruktive tankene mine ble fler, fler enn jeg noensinne klarte å bære i ryggsekken. Jeg var ikke verdt noenting.

Derfor måtte den ut, ut fra kroppen min, ut fra tankene mine og ut fra meg. Hele den jeg er. Den holdt godt fast i meg, bedre enn jeg trodde. Jeg kunne ikke kaste den vekk. Men jeg måtte hver dag jobbe slik at jeg trang den mindre og mindre i livet mitt.Jeg ville være glad i meg selv uten at den holdt meg i hånden. Jeg ville kjenne på følelser uten og trykke de ned. På en annen side følte jeg meg ikke klar til å slippe taket. jeg ville føle stenene og kjenne hvor tung de var, fordi da slapp jeg å føle noe annet. Stenene var blitt min måte å overleve på, jeg var livredd for å miste de.

Lille my

06.11.2012 kl.23:38

Beklager, litt sånn "off-topic", men lurte på hvilke stylingprodukter du bruker på luggen din? For å holde den på plass, føne den på siden, unngå at den deler seg osv. Takker så meget for svar :)

Den_flinke_jenta

07.11.2012 kl.18:06

Sterkt innlegg (og veldig ærlig)... men så godt å lese at du egentlig er dritt lei av å strekke deg etter et ideal som ikke eksisterer. Det ER jo hele fasiten det jo! (selv om det høres så mye enklere ut i den ene setningen, enn det egentlig er...)

Så lev i håpet, utnytt tiden og bare vent så skal du se; en dag kommer du til å oppleve at du ikke lengre trenger å strekke deg!! Det tar bare litt mer tid enn du vil akkurat nå..

Klem

Britt

07.11.2012 kl.20:37

Du vakre menneske barn....har du lest boken "the secret" ? om du ikke har gjort det så bør du gjøre det ;)

Karoline

17.11.2012 kl.22:08

Du e seriøst den flottaste, smartaste, søtaste og mest innsiktsfulle jentå eg vett om, Hege! Eg e så fan av deg, du e så flotte på alle måtar og så fantastisk flinke til å se det enkelte mennesket! Du e beundringsverdige! Eg heie på deg, Hege, stå på!!

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:40

Helge Samuelsen: Bare hyggelig! ;)

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:41

HugoOgMonica: Takk for gode råd på en kronglete vei. Det er godt å kunne dele livserfaringer, det er bedre enn alle verdens selvhjelpsbøker :)

Varm klem til deg

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:41

stavanger: Takk!

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:41

Ane: <3

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:44

KS: Det var vakre, men smertefulle ord. Tanker jeg kjenner meg så altfor godt igjen i.. Jeg håper du føler deg lettere og mer frigjort i dag, at du greier å legge fra deg ryggsekken din og kjenne på lykken. Sender deg mange varme tanker..

Hege Tørresdal

10.12.2012 kl.22:45

Lille my: det går helt fint :) Jeg bruker gjerne litt skum i røttene, føner den på plass og tuperer for at den ikke skal dele seg:)

Skriv en ny kommentar

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep


Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • Arkiv

  • hits