Når hjertet fryser til is

Det strammer rundt halsen, jeg har ikke sjans å slippe unna. Hadde det bare vært noe fysisk, som et par hender jeg kunne kjempe i mot, men jeg er fanget i et fast grep av min egen skjebne. Jeg prøver og ikke la panikken ta overhånd, kjemper meg til et par gisp med luft gjennom kvelertaket. Hodet leter febrilsk etter sikkerhetsordet, jeg må få puste. Kroppen forvandler seg sakte til bly; tung, kald og følelsesløs. Jeg blir liggende igjen som en klump av giftig metall på gulvet, ute av stand til å bevege meg. Kulden sprer seg i et rasende tempo, i siste etappe når den hjerte. Det røde, pumpende håpet forsvinner i iskaldt metall. 

Jeg lukker øynene, maner frem varmen jeg vet finnes et sted. Jeg henter frem superkreftene, når jeg først forvandles til metall må det i det minste komme med frynsegoder. I morgen står solen opp på ny, og dagen behøver ikke bli et speilbilde av den som har vært. Det er det faktisk jeg som avgjør.

 




 

 

10 kommentarer

lhillesund

11.12.2012 kl.23:19

bra skrevet og nydelig sang! :)

Renate Cecilie

11.12.2012 kl.23:31

Min verdens tøffeste Hege <3 Husk at vi er hulken og at ingenting kan stoppe oss!! I morgen blir en fin dag <3

Gina Elena

11.12.2012 kl.23:36

Så bra skrevet av deg!:)

nathalie

11.12.2012 kl.23:39

Hej :)

vad har du önskat dig i julklapp ? :)

Kram .

12.12.2012 kl.03:57

Miss T, when you read this the date will be 12-12-12...nothing special about those numbers, just a fact, a meaningless fact to most people and probably for you also. But each and everyday is special in one way or another, even if a trivial number repeats itself three times in its date. I am now in beautiful and warm Costa Rica, on leave from the harsh European winter. I wasn't planning on coming back home, but my mother's recent death called me back. What a life experience it has been. So many mixed feelings went through my mind. I became an emotional leaky hose fully open in an ocean (I write all this for you, because in the past you´ve said that you like my writing, and doing so is a way of sharing in the universal love that all of us humans share and which I am now just beginning to understand a little). My mother's death created a big void in my life and the lives of those who loved her. In fact, the one loved her, the bigger the void felt in the heart. Voids however cannot exist for long, the end up being filled, and the bigger the void, the more that will fill them. And so that has been my experience, I never expected to gain so much (and in no way materially) from my mother's death that I am almost tempted to say that she probably never would have thought that by dying that she would again give me life, or that I would taste the real flavor of Life by it. We must all "feel, live, and gain" from our joys and sorrows the way that you do. I wish you a beautiful warm love filled day, so please accept this as a little contribution towards that. bye!

Linni Blystad

12.12.2012 kl.04:38

Du er nydelig. Du klarer dette, det vet jeg.

lykkejeger

12.12.2012 kl.08:17

Ønsker deg en bedre dag i dag, klem

Den_flinke_jenta

15.12.2012 kl.00:16

<3

Leve i lyset.

15.12.2012 kl.23:03

Hei Hege! Kjekt å følga med deg på bloggen din. Eg syns du skrive så godt, og eg kjenne meg så igjen av møkje av det du beskrive. Eg slite sjøl med spiseforstyrrelser, i tillegg te at eg har diabetes, så eg slite ein del. Klem fra ei tysværjenta på 21.

20.12.2012 kl.19:05

Hei hege:) eg vil berre gji deg eit lite tips, søk på Mooji på youtube, dette er ein varm og inspirerande person som virkelig snakker til hjerte:)

Skriv en ny kommentar

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep


Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • Arkiv

  • hits