Finnes det ingen av knapp?

Jeg får aldri fred. Tanker, følelser, de raser rundt i kroppen som en dyreflokk på flukt. Ekkoet av det som har vært finner ikke veien ut, men reflekteres på nytt og på nytt. Lengselen etter det som kan bli spilles av på repeat. Jeg holder meg for ørene, men det forsterker bare lyden av et hulkende hjerte. Jeg frykter at jeg aldri vil finne veien ut av det altoppslukende kaoset. Det har slått rot i sjelen min og nekter å slippe tankene fri. Kanskje har det alltid vært der, det skremmer meg nok aller mest. Hva om tanketerroren og det eksplosive følelsesspekteret er medfødt, finnes det da ingen vei ut av labyrinten? Det finnes ingenting jeg ønsker sterkere enn å føle på et øyeblikk med ro, se verden uten å bli forstyrret av den konstante strømmen av indre uro. Men hva om jeg er dømt til et liv i fangeskap?

 

 




 

6 kommentarer

fitliving

24.04.2013 kl.00:19

<3

Eva

24.04.2013 kl.09:12

Kjøp boken en ny jord av Eckhart Tolle, den har hjulpet meg så mye... Og last ned alt av han på Spotify, gi hjernen noen pauser innimellom... Anbefales.

Bård

25.04.2013 kl.13:20

Hei på deg, søk på Balanced Wiev Training, et godt tips det og:) Dette handler om å trene på å slappe av Når negative tanker/følelser dukker opp. Dette i staden for å stupe inn, for å analysere, gruble, å finne ut av....fordi dette er virkelig ei felle, og et hamsterhjul. Det du vil merke når du slapper av igjen og igjen over tid ,er er at dei negative/sjølvkritiske tankene meir og meir slepp taket, Tilværelsen vil med andre ord bli så utrolig mye betre.

Flyverten

04.05.2013 kl.00:40

Det løser seg! Plutselig dukker det opp noe som endrer alt. Man må bare ikke miste troen på det. Også må man lete etter, og ta tak i de positive tingene man kan bruke.

Trist Frue

04.05.2013 kl.04:14

kjemp deg ut av fangeskapet Hege mens du enda har krefter og noe å kjempe med!

Jeg har vært der over halve livet mitt......kastet bort 20 år.....

norueguesaida

11.07.2013 kl.23:38

Om man sitter for seg selv å tenker kan det ofte boble over med tanker...

Skriv en ny kommentar

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep


Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • Arkiv

  • hits