februar 2012

Bortkommen

Jeg flyter rundt i byen som et gjenferd, umerkelig, gjennomsiktig og tom. Alt rundt meg forsvinner i tårehavet, konturene viskes ut og det samme gjør fargene. Igjen står en grå, udefinerbare smørje. Jeg får ikke puste, verden presser seg mot meg og jeg prøver ikke engang å slippe unna. Jeg blir bare stående og ta imot, føler at jeg blir komprimert til en spe liten skygge. Det verker, hele kroppen dunker av smerte, men jeg er maktesløs. En del av meg håper at jeg kan bli helt borte, slik at jeg ikke trenger å ha mer vondt. Uten en kropp kan en jo ikke kjenne verken sorg eller smerte. Skulle bare ønske jeg greide å bli sint, men jeg har mistet sinnet mitt. Jeg vet ikke når eller hvor, men det er blitt borte. Hadde jeg bare greid å skrike ut hvor urettferdig jeg synes livet er. Hvor mange ganger skal jeg måtte reise meg for så å dyttes ned igjen å bli tråkket på? Jeg greier ikke, isteden blir jeg stående igjen bortkommen og fortapt. Jeg er lei av å bli testet. Når skal jeg få fred?

 

 

-Hege-

 

Hva nå?

Det er rart hvordan livet fra et minutt til et annet kan bli snudd helt på hodet. Der du i det ene øyeblikket finner trygghet, varme og kjærlighet, kan plutselig få deg til å føle deg livredd, ensom og nedbrutt. Det er som du mister deg selv, har ingen anelse på hvor du skal. Ikke et kompass eller en stjerne i verden kan peke ut den riktige retningen. Det er som du forsvinner, og bare en skygge av deg selv blir stående skjelvende igjen. Jeg blir ikke sint, jeg blir aldri sint. Men kroppen fylles med en altoppslukende sorg, et slik bunnløst mørke du tror du aldri kommer deg opp i fra. Jeg begynner å lete i meg selv, prøver å hente frem følelsen av å være verdt noe. Men plutselig er den borte.  Den leker gjemsel og jeg famler i mørket. Det må være en grunn til at historien gjentar seg, at jeg ikke skal fortjene å være lykkelig. Den eneste grunnen jeg greier å komme på er meg selv. Kanskje er det best om jeg gjemmer meg her inne i senga mi. Da slipper jeg hvertfall å være til bry for andre. På sammet tid greier jeg kanskje å skåne mine egne følelser fra å bli tråkket på igjen og igjen.

Det er sunt å gråte. Heller det enn å bære vonde ting inne i seg til det eksploderer. 
 

 

 -Hege-

Dagen derpå

Rart hvordan "dagen derpå" klinger så negativt. Dagen derpå bursdagen min er nemlig det stikk motsatte. Jeg bråvåknet med et smil (det stemmer at jeg kan ha forsovet meg litt):) Og jeg smiler fortsatt, både inne i og utenpå. For hver dag som går blir jeg mer og mer klar over hvor heldig jeg er, hvor utrolig mange herlige mennesker jeg omgir meg med. Jeg føler at jeg har gått med skylapper gjennom hele livet, og endelig ser jeg det klart og tydelig. Jeg våger endelig å tro på at det finnes mennesker som er glad i meg, bryr seg om meg og trives i mitt selskap! Jeg har så altfor lenge trukket meg tilbake, ikke sluppet mennesker inn i frykt for hva de vil oppdage. Det har ikke gått en dag der jeg ikke har vært livredd for å bli avslørt for det tomme skallet av et menneske jeg var. Selv om jeg fortsatt har langt å gå, en bygger ikke selvtillitten opp fra bunnen på en dag, så begynner jeg endelig å tro. Jeg tror at jeg er et bra menneske som har mye kjærlighet å gi, et menneske som andre kan finne glede av å tilbringe tid sammen med! Det er slik en lettelse at det finnes ikke ord, jeg får lyst å stille meg på toppen av preikestolen og rope høyt!! I går kveld feiret jeg bursdagen min på Fridays med herlige venner. Hele 12 stykker dukket opp, bare for meg!! Jeg blir helt varm i hjertet mitt.. Ikke nok med det så kom kjæresten på besøk fra England nå i dag, snakk om fullkommen lykke. Han ligger å sover nå, han har nemlig reist siden halv tre i natt og var utslitt når han dukket opp. Det er likevel en herlig trygghet og ha ham her, bare vite at han ligger noen meter unna. Dette blir en bra helg, det kjenner jeg på meg:)

 

En sliten kjæreste..

Jeg ble helt overveldet over alle kortene, gavene og nydelige blomstene jeg fikk!! Har satt dem alle fint opp slik at jeg kan kikke bort på dem om jeg skulle føle at formen er på nedtur:)

Søte Torill hadde laget cup cakes til meg! Se så flink hun er <3

 

Vi må gå videre enten vi vil eller ei,

og vi vandrer bedre med blikket rettet fremover

enn vi gjør når vi ser oss tilbake.

Jerome K. Jerome (1859-1927)

-Hege-

Bursdagspia!!

Etter en tårevåt onsdagskveld, gjorde det virkelig godt å våkne til et hav av herlige bursdagshilsener på mobil, whats app og facebook:) Så utrolige mye hyggeligere det har blitt å fylle år etter at sosiale medier kom på banen! Den tunge sorgfølelsen som klamret seg fast i hjertet, har løsnet grepet, og jeg kjenner på håpet igjen. Når man har bursdag kan man jo ikke sitte å grine i dusjen, liksom! :) Jeg og Emma har ligget å dratt oss litt i sengen, med en deilig kopp cappuchino og litt spennende lesning om transnasjonale ungdomskulturer. Vi har gått en deilig tur ute i i solen, og trukket snevet av vårluft langt ned i lungene. Jeg kjenner på at hjertet smiler, det gjør så utrolig godt. Og en setter så ekstra pris på det når en har hatt tunge dager. Jeg gleder meg til posten kommer, for mamma har lovet meg en liten overraskelse. Så skal jentene samles for litt bursdagskos i kveld. Bursdagsglede <3



 

Ekte glede finner vi bare i den grad

vi aksepterer oss selv.

Søk fullkommen selvaksept,

ikke et fullkomment liv. 

-Hege-

Håpløshet..

Jeg ligger på sofaen, stirrer i taket og kjenner en overveldende kvalme sno seg rundt i kroppen. Det er rart hvordan det plutselig sniker seg innpå meg, som en giftig slange strammer den grepet litt etter litt. Jeg  hadde en slik en god start på uken, både mandagen og deler av tirsdagen gikk jeg rundt med hodet hevet. Så kom middagsgruppen. Jeg smilte og lo under hele møtet, nektet å la meg selv ta et skritt tilbake. Jeg er så dritt lei av å mislykkes. Det hjalp ikke, jeg greide ikke overdøve den skrikende samvittigheten. Jeg skyndtet meg hjem, visste hva jeg måtte gjøre. Det er går langt mellom dagene jeg greier å holde tilbake, og overbevise meg selv om at kroppen min trenger næringen. Likevel hadde tirsdagen, middagsgruppedagen, allerede gitt meg et lite håp. Den skulle være litt hellig, det skulle være den dagen jeg gir alt for å være et normalt menneske. Hvertfall fra  halv fem til syv. Så mislykkes jeg enda en gang. Skammen kommer luskende umiddelbart, hvordan kan jeg være så svak når det er så mange mennesker der ute som har tro på meg? Jeg forbanner meg selv i speilet. Hadde jeg vært en veddeløpshest hadde oddsene mine vært elendige. Jeg blir så ufattelig sint. Hvordan kan en ønske noe så sterkt og mislykkes så kraftig?

 






-Hege-

Besøk av OL Olav:)

Liker overraskelser, spesielt når de innebærer at skjønne mennesker fra det vakre vestland tar turen. Olav satte kursen mot hovedstaden i går, og skal låne sofaen min i noen dager. Han dukket opp med roser, cheesedoodle og heineken. Og jeg som elsker blomster! Snakk om mandagskos:) Jeg får alltid meg en god latter når Olav er på besøk, det finnes ikke en ting han ikke har rotet seg oppi. Jeg rister på hodet og rødmer på samme tid. Og det skal litt til. Det er bra digg med mennesker som er deilig lite selvhøytidelige. Som man alltid kan slappe av med uansett hvor lang tid det tar mellom hver gang vi møtes. Det er mennesker som er verdt å ta vare på <3 Og nevnte jeg at han er singel, folkens?;)  Første mann til mølla!!  

Gjett om Olav fikset nettet mitt! Så nå kan jeg endelig ta med meg macen i senga <3 Takk, gullet!!




-Hege-

Perefection

Har hatt ei sånn fin helg, der eg virkelig føle eg har komt meg ut av skallet mitt og kost meg med de goe vennene mine. Fredag kveld blei det Tapaskveld med jentene fra Agape. I går kveld va det Haugesundsjentene som samla seg, og selvfølgelig goe Renate min. Me unna oss litt luksus oppe i skybaren på SAS hotellet, før me bevegde oss videre te den herlige asiatiske restauranten "Four seasons". Eg sko jo ta så mången fine bilder, men så glemte eg det. Eg har nemlig bestemt meg for å virkelig ta speilrefleks kameraet mitt på alvor. Det komme jo te å bli ein av mine viktigste verktøy som journalist. Eg har bare kje heilt fått de over meg før nå. Men nå e eg klar te å fange heile den vakre verden på minnekortet. Eg tror at ein med kamera i hendene blir ekstra oppmerksomhet på skjønnheten, men og råheten me omgir oss me. Så nå e det på tide å løfta blikket og leita itte detaljene. Så håpe eg den tekniske biten komme litt av seg sjøl:P Shit, eg oppdaga midtveis i innlegget at eg skreiv på dialekt. Då va det liksom for seint å snu følte eg. Så då blei det nå sånn. Eg e tilgjengelig for oversettelse for dei som måtte slita med å forstå;)

 

-Hege-

Frosk eller prins?

Jeg har en slik fascinasjon for frosker, uten at jeg helt greier å sette fingeren på hvor den kommer fra. Kanskje det er symbolikken som har fanget meg, at bak det grønne, mindre flatterende utseende skjuler det seg en potensiell prins. For det er en kjent sak at vi må kysse noen frosker i løpet av livet før vi endelig sitter igjen med drømmeprinsen. Det er en del av livets lærdom. Og de små slimete amfibiene kan være litt av noen luringer. De kan sette en krone på hodet slik at vi som har en naiv tro på den store kjærligheten, blir lurt trill rundt av en frosk i forkledning. Men som den håpløse romantikeren jeg er, fortsetter jeg jakten. Jeg håper med hver lille celle i kroppen min at jeg denne gangen har funnet den rette. Min britiske cowboy med store brune øyne og smilehull;)






Emma har hatt besøk av Teddy <3

 

-Hege-

Hva skaper et hjem?

Etter skolen, og en herlig lunsjdate med Camilla, tok jeg en etterlengtet tur opp på Lisbeth Dahl. Tidenes skjønneste interiørbutikk på Solli/Frogner:) Ettersom både eieren og de som jobber der er venner av meg, tok jeg meg god tid i jakten på nye skatter til leiligheten min. Jeg har nemlig så utrolig lyst at leiligheten min skal føles hjemmekoselig! Så det er for øyeblikket en av mine viktigste prioriteringer. Men hva gjør egentlig et hjem, til et hjem? Når det lukter kaffe og nybakte boller kjenner jeg på hjemmefølelsen. Med tre mila som svak bakgrunnsmusikk, føles det nærmet komplett. Men hvordan skal jeg gå frem interiørmessig? Det nytter jo ikke å sette opp mursteinsbokstaver som staver "HOME" for at den varme følelsen skal komme snikende. Men hva er trikset? I dag fikk jeg med meg søte kaffe kopper, en kose sau og freshe magneter til kjøleskapet. Så får jeg se om det hjelper.
Denne sauen har nå fått plass hjemme i stua mi:)
Er ikke disse koppene fine? Fikk med meg 4 stk. hjem, men ønsker meg flere:)

De har så mange fine toalettevesker også.. Ønsker meg en slik søt en til bursdagen min:)

Jada, poser litt kleint i speilet :P
-Hege-

En annerledes Valentines dag

Det er mange der ute som er prinsipielt imot Valentines dagen, og jeg kan si meg enig i at kjøpepresset er overdrevet. At det er en markedsskapt, amerikansk tradisjon får meg likevel ikke til å boikotte en dag satt av til kjærlighet. Kjærligheten er jo virkelig det vakreste som finnes, og det skulle bare mangle at den hadde sin helt egen dag. Og hvor mye koster det egentlig å sende noen varmende ord til mennesker du er glad i? Når kjæresten også har bursdag denne dagen, så er det bare enda en grunn til å feire. Likevel ble det i år med tankene, og herlige samtaler på skype. Så får jeg håpe at vi får tilbrakt dagen sammen til neste år:) Så Valentines middagen spiste jeg sammen med middagsgruppen min på Gaustad. Litt mer anstrengt og utfordrende, men likevel et fullverdig alternativ. Så tente vi levende lys og gjorde det riktig så romantisk;)

         

 

-Hege-

Siste dag med fashion week

Så kom den O`store myteomspunnede søndagen. Kosedagen over alle kosedager. Det er bare så synd jeg ikke har noen å dele den med. Hvor er kjæresten med de herlige smilehullene når jeg trenger ham? Heldigvis er det bare noen uker til han entrer hovedstaden igjen. Da tenkte jeg å lenke meg fast til ham, slik at jeg ikke går glipp av et sekund med kvalitetstid. Derimot er det fine med og ha en kjæreste i et annet land, at en får mulighet til å tilbringe mer tid med venner. I går gjorde jeg nettopp det. Jeg og en gjeng med skjønne frøkner dro på samsøe samsøe visning før det bar videre til vinkos hos meg. Det ble en herlig og avslappet stemning. En slik oppbyggende og god lørdagskveld. En slik kveld en ønsker at aldri skal ta slutt. Likevel går energilagrene tom, og sengen lokker forførerisk. Og jeg er takknemlig for det i dag, når jeg får meg en god natts søvn er utgangspunktet  for en bra dag nemlig så mye bedre.



 

-Hege-

Sushikos med pia mi

Det er en nydelig følelse å våkne uthvilt og med en go ro i kroppen. Både jeg og Maria var helt utslitt i går, og det var nydelig deilig med en hjemmekveld. Det ble til min store glede både sushi og forfriskende samtaleemner. Maria er en sånn skjønn frøken som virkelig får sagt det, hun er herlig frittalende. Jeg skulle gjerne sett at noe av det smittet over på meg, at jeg til enhver tid vågde å si akkurat det jeg mente. Det er så befriende, det gir en sånn deilig følelse å slippe ut ting som bygger seg opp inni meg. Selvfølgelig skal en ta hensyn, det skal ikke gå på bekostning av andre menneskers følelser. Likevel mener jeg fast bestemt at det av og til er viktig å si akkurat hva en mener, sette ord på ting som preger en i hverdagen. Og av og til trenger kanskje mennesker der ute nettopp å høre din ærlige mening.  

Maria begynner endelig å få sansen for sushi:) 
Satt barnevakt på søte Teddy i går, hunder er herlig, ukritisk selskap:)
-Hege-

Fredagskos

Lysene er tent, kosedressen er på, og jeg er klar for en deilig TV kveld. Uken har vært så hektisk, at tanken på å gjøre noe som helst i dag er fjern. Det hadde vært utrolig artig å fått med seg Moods of Norway visningen, men når energien ikke strekker til, hadde jeg likevel ikke funnet noe glede i det. Så nå sitter jeg å venter på at Maria skal komme på besøk, så skal vi kose oss med et glass vin, herlig fredagsunderholdning og kjenner jeg oss rett vil kvelden også by på dype samtaler om alt og ingenting. Maria drar tilbake til Trondheim i morgen, så det gjør godt at vi får en kveld til sammen. Så fikk jeg et slik plutselig sug på sushi.. Så du skal ikke se bort i fra at det blir en kinesisk aften:)

En herlig fredagskveld til dere :)

 

-Hege-

Visning for Kristine Vikse :)

I kveld føles kroppen mørbanket, som om all energien er trukket ut av meg. Men litt på en god måte. For en stund tilbake takket jeg nemlig ja til å gå visning for den norske designeren, Kristine Vikse. Egentlig er jeg ferdig med det meste av modelloppdrag, både fordi jeg føler meg altfor gammel, men også fordi det fungerer dårlig i kombinasjon med spiseforstyrrelsen. Men da Kristine kontaktet meg, var det likevel en del av meg som ville utfordre meg selv. Jeg har gått visninger for Kristine tidligere, og elsker stilen hennes. Deilige løse plagg i silke og strikk. Jeg måtte gå noen runder med meg selv, men jeg kom meg ut på scenen og hele veien ned catwalken. Dette har vært en uke for utfordringer, hver dag har det vært en ny ting. Og hver dag har jeg mestret det, på min måte. Nå er jeg utslitt, men føler meg på samme tid sterk som en bjørn. Jeg har fortjent en god natts søvn nå, den første på lenge. 






Se flere antrekk fra visninger HER, HER og HER

 

-Hege-

Flinka!!

Så kom dagen for min første middagsgruppe. Jeg har gått og gruet meg helt siden det øyeblikket Gunilla (ernæringsfysiologen på Gaustad) fortalte at det var en ledig plass i gruppen som hun ville jeg skulle ta. Dette kommer i tillegg til den vanlige gruppebehandlingen jeg følger. Hver tirsdag ettermiddag skal jeg nå møte opp på Gaustad, og lage middag med tre andre jenter og behandler. Ja, det høres såre enkelt ut. Det er det ikke. For meg har mat så altfor lenge fungert som en nødvendig onde, det å nyte et måltid føles fjernt. Når jeg først våger meg på en middag, så er det ikke snakk om å beholde det. Etter et så mektig måltid, verker det i hver lille del av kroppen min. Pulsen dunker i tinningen, og jeg har mest lyst å skrike høyt. I dag var det ingen sted å gjemme seg bort,  og jeg hadde bestemt meg for å la kroppen få ta vare på den næringen jeg tilførte den. Nå, tre timer senere, sitter jeg hjemme og er så utrolig stolt. Jeg gjennomførte det! Den dårlige samvittigheten gjør meg skjelven, men på samme tid vet jeg at dette er et skritt i riktig retning. Kanskje kan jeg en dag se på mat som noe hyggelig, noe jeg kan kose meg med heller enn et symbol på hvor mislykket jeg er.




Emma er også stolt:)

?Hege?

 

Oslo fashion week

Dagene går, og jeg føler at skole og behandling sluker all tiden min. All tankekraft er samlet der. Det gjorde derfor litt godt å sette av en helt vanlig mandagskveld til å pynte seg, å gå ut å møte mennesker. Oslo fashion week går nemlig av stabelen denne uken, og lett underholdning som krever minst mulig tankekraft passet meg og Renate utmerket nå i starten på uken. Og en skjønn kveld ble det, det gjorde virkelig godt å møte mennesker jeg ikke har sett på en hel evighet. Ikke minst er det godt å ha med seg en støttespiller som Renate, alt føles litt lettere når en har noen med seg som man virkelig stoler på. 

Gleder meg til den dagen jeg kan dra ut på en slik event, uten en vond klump i magen. At jeg greier å se meg selv i speilet, og føle meg god nok. At jeg ikke føler på alle de dømmende blikkene. Min dag kommer, jeg vet det. I melltomtiden skal jeg bli flinkere på å kommunisere istedenfor å bære alt inni meg. Det er bare så mye enklere å late som alt er fint, tanken på å bry andre med min misnøye, føles kvelende. Jeg vil jo være et oppbakkende, positivt og omsorgsfullt menneske. Hvordan skal jeg greie å være begge deler? 




Etterpå bar det på Deli de Luca:)

Kjolen min er fra merket three little words, og du finner den HER 

-Hege-

Mammen og pappen min

Jeg er heldig som har verdens beste foreldre. Uansett når på døgnet vet jeg at jeg kan ta opp telefonen og ringe, og jeg blir møtt med omsorg i andre enden. Har jeg det tungt, henter de meg hjem når jeg måtte trenge det. Der blir jeg den vesle jenta deres igjen, og det føles utrolig trygt og godt. De inspirerer meg til å bli den beste personen jeg kan være. Kjærligheten de har for hverandre er en mal for det jeg ser etter i et forhold. At en selv etter 30-års ekteskap kan flørte, le og ha det moro sammen. Det er ikke enkelt og langt i fra en selvfølge. Men å vokse opp i et slik hjem gjør noe med en, det starter en flamme inni deg. Et brennende ønske om å kunne vise den samme kjærligheten for menneskene jeg bryr meg om, og kanskje en dag min helt egen familie.  Er så utrolig glad i dere, det finnes ikke ord for hvor mye dere betyr for meg <3



 

-Hege-

Badekar og svidd hår

Det ble en skjønn, men iskald fornøyelse i går. Hadde det ikke vært for gode, varme klemmer fra Maria, hadde jeg fått kuldesjokk. Og kulden har fortsatt ikke sluppet taket. Det er rart hvor vanskelig det er å riste det av seg når frosten virkelig har satt seg i kroppen. Det er da jeg savner et badekar, et sted hvor jeg kan ligge å duppe til jeg nesten går i oppløsning. Skulle ønske jeg hadde et stort deilig badekar som de har på film, med masse skum, aromatiske oljer og med levende lys langs hele kanten. Så lenge ikke håret mitt tar fyr, det blir litt i varmeste laget. Jeg drømte nemlig det i natt, at håret mitt sto i full fyr og flamme. Jeg tror det var hårsprayen som gjorde det, for det har skjedd før. Ikke fullt så dramatisk, men jeg var bokstavelig talt i fyr og flamme. Det verste av alt var nok likevel settingen, det var nemlig på min første date med en gutt. Men han var en ekte gentleman, og slukket håret mitt. Hva kan jeg si,  theese are the things that makes me me ;)


 

-Hege-

Pyntet meg, og er klar for livet!

Jeg greide det, jeg hentet meg opp og er klar for å dra ut å møte mennesker. Det tok kanskje en hel dag, men vet du hva, så deilig det er å komme seg dit. Beste Maria er i byen denne helgen, jenta som hentet meg opp og dro til Mexico med meg når alt sto på som verst i 2008. Elsker mennesker som henne, som snakker rett fra levra og er der for venninnner uansett. Nå er det en evighet siden jeg har sett henne, ettersom hun har bodd i Canada en periode og nå er bosatt i Trondheim. Vi har på hver vår side av verden slitt med vårt, så da gjør det ekstra godt og endelig få prate med henne i levende livet igjen. Så nå har jeg pyntet meg og er klar for å dra ut å møte verden. Det blir en bra kveld, det vet jeg. 



 

-Hege-

Valpevakt:)

Allerede klokken syv i dag tidelig, sto der en liten sjarmis på døren; Teddy. I dag skulle nemlig jeg og Emma sitte valpevakt på Renates lille hjerteknuser. Før jeg la meg i går, hadde jeg bestemt meg for å komme meg tidelig opp, ta med meg Teddy og dra på oppgavegjennomgang på skolen, det til tross for at jeg selv ikke er helt i mål med oppgaven enda. Men da jeg våknet var jeg tom for krefter. Jeg blir sint på meg selv når det skjer, spesielt når dagen i går var så utrolig fin! Tanken på å møte opp på skolen da, føles fjern. Da vet jeg at jeg ikke greier å være til stede og bidra slik jeg ønsker. Det føles som et like stort nederlag hver gang, men på samme tid prøver jeg å hente frem det gode. Jeg hadde en herlig dag i går, og det tappet meg for mye energi. Derfor er det naturlig å få en motreaksjon. Og jeg kjenner at jeg har kommet et skritt videre, for jeg visste allerede i dag tidelig med meg selv at jeg skulle greie å snu denne dagen. Selv om ting starter litt trått, trenger ikke hele helgen være ødelagt! Jeg fikk meg litt ekstra søvn, fikk i meg litt frokostblanding og tok med meg de to trultene mine ut på tur i vintersola. Vel inne igjen føler jeg meg lettere, og klokken er ikke engang blitt tre enda:) Jeg skal bruke den gode følelsen på litt skolearbeid, for jeg vet med meg selv at jeg føler meg så utrolig mye bedre så snart jeg greier å komme i gang med oppgaven. 

En nydelig dag til dere <3

 

-Hege-

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits