mars 2010

Gynekolog til besvær

Få mennesker ser frem til å blottlegge seg i gynekologens torturstol, meg selv medreknet. Det er likevel ikke til å komme bort i fra at det fra tid til annen ikke er til å unngå. Nå er det slik at en anbefaler alle kvinner, som er fylt 25 år, og ta en celleprøve for og utelukke livmorkreft. I går var det min tur. Lett rødmende setter jeg meg i stolen, og håper at det hele går fort og smertefritt uten ytterligere ydmykelser. Typisk min uflaks at min nyervervede fastlege er en stor tilhenger av se og hør.

"Det er jo Hege Tørresdal", smiler hun til meg, samtidig som hun driver på. "Du har jo vært Frøken Norge, eller hva?" fortsetter hun. "Ehm.. Stemmer". Lett rødming går over til en kledelig blodrød farge. For all del, det er hyggelig og bli gjenkjent, men jeg vil påstå at det kanskje ikke var det mest passene tidspunktet og ymte frem om noe sånn. Der ligger jeg og vil mest av alt forsvinne fra jordens overflate. Lurer på hva hun fortalte familien sin når hun kom hjem.



Brudeshow på House of Oslo

Lørdagen var satt av til et forrykende brudeshow på House of Oslo. Det nærmer seg sommerrushet, og gifteklare frøkner river seg løs fra sofakroken og ut for å søke inspirasjon til den store dagen. Vi viste brudemoter fra Agape, det ble servert bryllupskaker, vist hårmoter, brudebuketter, borddekorasjoner og alt som hører til på den store dagen. Jeg og nydelige Therese trippet nyforelsket rundt på catwalken, vi har begge forelsket oss i samme kjole. Ariana. Navnet er nesten like vakkert som kjolen.

Tenk at plutselig blir det min tur til å gå til innkjøp av vannfast mascara og kleenex til den store dagen, før jeg vet ordet av det går jeg opp altergangen, og min store kjærlighet står å venter stolt på meg ved presten. Jeg fniser som en jentunge bare jeg tenker på det:P Det har jo blitt en del brudevisninger med årene, så jeg har fått øvd. Jeg må vel konsentrere meg for og ikke posere oppe ved presten, før jeg snur å går tilbake igjen.

Namminam.. Fikk servert deilig frukt hos frisøren:)


Therese og meg før visningen.. Hun var råheldig og fikk ha på seg Ariana<3


Skjønneste Kathrine, sjefen over alle sjefer:)


Therese gjør en siste finish på sminken:)

Agape shoot:)

Har kost meg på shoot med Agape denne uken. Jeg kommer alltid tilbake med et smil om munnen når jeg har vært å besøkt den skjønne agapegjengen i Stavanger. Vi tok bilder, filmet, spiste sjokolade, lo og koste oss:) Så var jeg råheldig som fikk jobbe med den vanvittig dyktige klesstylisten, Christian August Stang! Håper jeg får jobbe med han igjen i fremtiden. Skulle ønske at jeg alltid kunne hatt ham i baklommen.  Da hadde jeg aldri mer tatt på meg kjærestens bukser og gensere på vrangen i halvsøvne. Da kunne han lagt klar et antrekk til meg hver dag. Jeg må skaffe meg større lommer..

Noen førsteutkast av bilder vi tok:)












Luksus med Babor:)

Elsker å besøke Babor,da kommer jeg alltid hjem med en godispose. Babor er og blir det eneste hudpleiemerke jeg noen gang har vært skikkelig fornøyd med. Det helt siden min storesøster, som er hudpleier, presenterte meg for merket da jeg var i begynnelsen av tenårene (eller var det kanskje slutten av tenårene?). Ikke nok med de har den deiligste hud- og kroppspleien (som lukter himmelsk..), men nå kommer de ut med en oppgradert sminke kolleksjon også! Fikk prøve litt nå når jeg var på besøk.. Jeg klør etter og bli den stolte eier av den nye serien! Der har dere noe å glede dere til folkens:) Heldigvis fortsetter de å selge foundationen Age conceal som er min all time favourite, hvis ikke hadde jeg uten å blunke gått ut i streik.

Nå kan det virke som jeg er kjøpt og betalt her, men jeg står for hvert ett ord jeg skriver. Babor er og blir min ultimate favoritt! Legger ved bilde av noen av de deilige produktene jeg fikk med meg. Det blir nok spakveld med meg og kjæresten i dag!




Legger ved noen bilder jeg tok for Babor for ett par år siden:)











Musikk i mitt hjerte

Musikk er en utrolig viktig del av livet mitt. Det er rart akkurat hvor mange følelser og minner musikk kan få frem. En sang kan få meg til å strigråte og en annen få meg til å danse av glede! Skulle bare ønske jeg var litt flinkere på slike tekniske dupeditter. De gangene jeg har prøvd meg på å laste ned musikk ender jeg alltid opp med en hær av virus eller gallopperende trojanske hester. Så har jeg også en forkjærlighet for album. Det føles utrolig deilig og ha plata til favoritt artisten/bandet i hendene. De er så pene og lovlige, og så lukter de godt. Men nå har jeg lært meg å bruke spotify, og føler meg ultra hightech. Nå gjenstår det bare å lære å legge over musikk på i-touchen min. Der er jo plass til 16 GB med musikk der, det har jeg hørt er en del sanger. Da gjenstår det bare å slutte å tulle bort høretelefonene.

Jeg roter meg alltid bort, meningen her var jo å komme med musikk jeg ikke kan leve uten.  Melankolsk rock og Indie ligger mitt hjerte nærmest, men jeg er også litt svak for punk. Problemet er at jeg ikke alltid husker navnet på bandene, men jeg skal prøve å legge hjernen litt i bløther nå:

- Teitur
- Brett Dennen
- Damien Rice
- Muse
- The Killers
- The Fray
- Belle and Sebastian
- Arctic Monkeys
- John Mayer
- Jason Mraz
- Coldplay
- Snow patrol
- Mew
- Gavin degraw

Kommer sikkert på utrolig mange flere når bloggen er postet, men da får jeg heller oppdatere etterhvert.
 








Martin hvisket også et lite tips, greide ikke la være å skrive det:
- Martin Blomvik  med  Kiss my bloody ass you whore, and dont call my mamy a fat hotdog

Hjemmekos med Emmapusen

Emma er min verdens herligst tibetanske spaniel. Hun fyller snart tre år, sprøtt hvor tiden flyr. Føler det var nettopp vi hentet henne på en kennel i Ski, og hun gjemte seg bak nakken min når vi kjørte hjemover til Oslo. Det føltes som et utrolig stort ansvar den gang, plutselig var dette lille nurke totalt avhengig av meg. Nå er hun blitt en naturlig del av hverdagen min, bebisen min:) I dag koser vi oss hjemme i leiligheten, vi lå begge og dro oss i senga til langt på dag. Hun kryper under dyna og legger seg helt tett inntil magen min, bedre varmepute skal du lete lenge etter. Emma er en erfaren spooner. Tror egentlig få vet så mye om meg som Emma gjør. Hun er der alltid, om jeg er i strålende humør eller om jeg har det kjipt. Hun stiller ingen spørsmål, bare er der.

Rett i kose klærne og opp i sofaen, i dag koser vi oss hjemme. Hvertfall frem til jobb klokka tre:)




Måtte legge ved dette bildet fra tideligere denne uken. Martin, Thomas og Emma lå og koste seg i ene sofaen. Gjett hvem som satt mutters alene i sofaen vedsiden av? :(

Nordnorsk glede

Koste meg hjemme hos herlige Mats i går. Så altfor lenge siden sist! Mats er god han, en ekte nordlending. Det er ett eller annet med nordlendinger som får meg til å smile. Det må nok være at de er så ekte. Ingenting legges imellom, alt kommer rett fra hjertet. Utrolig trist at de fleste nordlendingene jeg kjenner bor der oppe i nord (hvem hadde trodd det?). Jeg får heldigvis min årlige dose under Døgnvillfestivalen i Tromsø. Så hjelper det selvfølgelig å dra på besøk til Mats å drikke vin, prate skit, lage mat og se film. Jeg har en greie for mennesker som ikke tar seg selv så høytidelig, det er befriende. Først da kan jeg senke skuldrene og bare være.

Åshild og Mats hjelper til i matlagingen:)


Mats var bitte litt høyere enn planlagt:P

Tanker og blå plastposer

Rådeilig og endelig være i gang med trening igjen! Lite kan sammenlignes med endorfinene som strømmer rundt i kroppen etter en hard treningsøkt. Smilende og med gullren samvittighet trasket jeg ut av Elexia. Godt på vei til trikkestoppet får jeg en vag følelse av det er noe jeg har glemt. Jeg gløtter ned på bena og ser at joggeskoene mine fortsatt er dekket av de kledelige blå plastposene en får utlevert på treningssenteret. Er det mulig å være mer distrè enn denne jenta her?

Det må være tenkingen min som har skylda. Det er grenser for hvor mye en har plass til oppe i hodet på en og samme tid. Jeg kan planlegge påsken, sommerferien min, jobben og skolen, samtidig som jeg dagdrømmer om fremtiden og alt jeg vil oppleve. Da er det ikke rart om en går med blå poser på skoene, legger fra deg mobilen hjemme eller glemmer sykkelen igjen på trikken. Jeg trenger en tankefanger, eller kanskje en tanke sorterer? Lurer på om tanker kan resirkuleres. Det føles slik av og til. At de samme tankemønstrene vender tilbake, bare i ny form.




Ting faller på plass:)

Jeg blir varm inni meg når noen bryr seg om meg, når mine gode sider blir respekter på lik linje med mine dårlige. Tenk at jeg kan bety så mye for noen at de setter seg inn i bilen å kjører hjem til meg midt på natten, om jeg har det vondt? Tenk at jeg kan påvirke et menneskets liv i så stor grad at mine og dine kvaler, mine og dine gleder, blir våre? Tenk at det finnes en person der ute som er min sjelevenn, som føler det jeg føler.

Tenk at det finnes noen som sparer chipsen med mest paprika på til meg, og som setter seg å ser en håpløst dårlig komedie på bekostnig av en hardbarket machofilm, bare for meg. Tenk at noen endelig greier å stikke hull på boblen min, endelig er det noen som forstår og våger å ta del i livet mitt.



Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits