mars 2012

Tropeglede!!

Denne uken har gått i ett, det er min eneste unnskyldning for at jeg ikke har fått blogget. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til annet enn å utføre mine daglige oppgaver. Men det har vært en innholdsrik uke, en slik uke som vil prege livet mitt i lang tid fremover. Utrolig mye spennende har skjedd, som jeg skal fortelle dere mer om senere:) Tirsdag morgen dukket Hilde min også opp på døren, sånn helt ut av det blå. Hun måtte nærmest stave det for meg at hun var kommet på overraskelsesbesøk før jeg faktisk trodde henne. Tenk at hun hadde satt kursen fra vestlandet kun for min skyld! Herligere overraskelse finnes ikke. Og slike øyeblikk gir meg virkelig troen på at jeg betyr noe for menneskene rundt meg!

I morgen setter jeg, Marita og Renate kursen mot Thailand.. Jeg kan ikke tro at dagen endelig har kommet. Jeg har gått og gledet meg i en hel evighet, og plutselig skal vi avgårde. Sommerfuglene bakser rundt i kroppen min, og jeg går konstant med et lurt smile rundt munnen! Det skal bli godt med en ferie fra jaget her hjemme, noen uker med pur velvære og en sårt etterlengtet tilførsel av D vitaminer:) Det er derfor alt er verdt det, det er disse stundene jeg lever for. Hver gang jeg reiser meg igjen er det nettopp viten om hvor godt er å være lykkelig som driver meg. Jeg sre frem til lykkelige uker..



I kveld har jeg og Renate farget brynene våre, er vi ikke vakre vel ;)

Har skaffet meg den herlige solserien til Goldwell, så holder håret mitt seg friskt og vakkert i sola!

Ansiktet mitt trenger også litt ekstra pleie når solen og saltvannet tørker den ut. Da er det Doktor Babor som gjelder! Ingen over, ingen vedsiden <3

Jeg og Hilde mi koooser oss i sola!

Jeg og Hildemor koste oss litt ekstra med ost, kjeks og deilig hvitvin:)



Thailand, here we come!! 

-Hege-

Lykke

Den siste natten i England, bestemte jeg og Joe oss for å tilbringe i storbyen, nærmere bestemt Liverpool. Flyet mitt hjem til Norge gikk nemlig her fra, og det gjorde godt å bare kunne være oss to en liten stund. Så da avsluttet vi en allerede komplett og oppbyggende uke med boblebad, basseng, steambad og sauna, etterfulgt av en deilig tur ut på restaurant. Det gjør godt å være lykkelig <3 Jeg har hørt at en person som sliter med depresjoner når de snakker et språk, kan føle seg helt frisk når de snakker et annet, og gjerne befinner seg i det landet. Det høres absurd ut, men forskning viser at det stemmer. Kanskje engelsk er mitt lykkespråk :)

 Glad sangen!!

 

-Hege-

Bonderomantikk

Det nærmer seg slutten på mitt Englandsopphold for denne gang. Det finnes ikke ord for hvor godt det gjør å være et sted hvor du er omgitt med dyr fra alle kanter. Jeg vet ikke helt hva det er med dyr, men de har alltid gitt meg en slik godfølelse i kroppen. Det er kanskje derfor det også har gjort så utrolig godt å ha Emma i livet mitt. Jeg skal ikke psykoanalysere for mye rundt bakgrunnen til nettopp hvorfor jeg finner en slik god ro når jeg har dyr rundt meg, men slik er det. Når jeg på samme tid får cruise rundt i traktor med mannen i mitt liv, så føles det som om ringen er sluttet. Jeg kan forestille meg et liv her i fremtiden, et sted jeg kan finne fred med meg selv og det livet jeg lever. Etter noen deilige dager på landsbygda i south yorkshire, setter vi kursen mot Liverpool. Der skal vi kos oss på spa hotell til i morgen. Da bærer det nemlig hjemover til Oslo. Helgelykke <3





-Hege-

Verden står stille

Det er fantastisk å kjenne hvor godt det gjør å gjemme seg bort på den engelske landsbygda. Jeg våkner til lyden av rauting og duften av kumøkk. Jeg åpner gardinene og stirrer på jorder så langt øyet kan rekke, og ser to gjess som går og vagler tilfreds rundt i bakgården. Det første som møter meg når jeg går ut dørene, er tre overivrige gårdshunder som kjemper om oppmersomheten. Kanskje en byungdoms største mareritt, men for en bygdejente som meg selv er dette selve livets glasur. Det gir meg en slik komplett følelse av lykke og ro, og jeg ser for meg at det er nettopp et slik sted jeg trenger for å finne tilbake til gleden av å bare være. I storbyen kan det av og til føles som om livet konstant står på fast forward, alt skjer på en gang og jeg greier bare å plukke opp en brøkdel. Er det rart en går med en kronisk følelse av å være utilstrekkelig? Her på landet flyter tiden behagelig forbi, litt som en klukkende bekk ute i marka. For første gang på lenge kjenner jeg at jeg puster. Ikke hektisk og panikkslagent, men rolig og behagelig. Jeg lukker øynene og prøver å gjenskape bildene i hodet mitt, for jeg vil så gjerne kunne hente dem frem når angsten kommer snikende. 

haha.. Ordentlig fjortissmask på kinnet <3

Ivrige Bob:)






 

-Hege-

Lille trille

Hver gang jeg blir satt tilbake, når mennesker skuffer meg eller jeg skuffer meg selv, greier jeg å vri å vende på det slik at det handler om kroppen eller utseende mitt. Jeg blir flau når fornuften bryter gjennom, og føler meg som et overfladisk og selvsentrert menneske. Men mestrer jeg ikke det hverdagen forventer av meg, kommer tankene mine alltid frem til samme løsning; hadde du vært tynnere, ikke minst penere, hadde ikke dette her skjedd. Slik har vekten min blitt en definisjon på hvor lykkelig jeg er, og ønske om en drømmevekt har blitt det samme som et ønske om å bli lykkelig. På samme måtte kan jeg fysisk se meg selv vokse i situasjoner hvor jeg blir såret, eller har det vondt. Er jeg blitt behandlet dårlig nok, føles det som om jeg triller ut av rommet etterpå. Fornuften roper at det hele sitter i hodet mitt, men spiseforstyrrelsen skriker enda høyere. De siste ukene har det føltes ekstra slik, at jeg triller fra sted til sted. Jeg prøver det jeg kan for å senke skuldrene, puste rolig og la de gode følelsene slippe til. I dag føles jerngrepet litt lettere og jeg kjenner klumpen i magen er blitt litt mindre. Kanskje er det fordi jeg har kommet meg til England, og kjæresten er der for meg og bekrefter at jeg er bra nok. Jeg blir stolt når jeg gjør fremgang og krysser fingrene for at det varer :)

 

-Hege-

Bursdagsfeiring!

Denne helgen ble viet til bursdager. Lørdagskvelden var det Lene sin tur til å feires. Etter en tur i kjelleren, og en 3 timers power nap for å hente meg opp igjen, kom jeg meg ut dørene. Jeg blir råstolt av meg selv når jeg greier det. Jeg vet alltid med meg selv at det vil være verdt det, for når jeg drar ut for å møte mennesker som utstråler positiv energi smitter det alltid over på meg også. Og vi lo, danset og lo litt til. Det var jo akkurat det jeg trengte! Ingen verdens lykkepiller kan måle seg med gode venner <3 I dag morges våknet jeg til strålende sol og et hav av energi. Det kriblet i kroppen min etter å komme seg ut! Da passet det perfekt å ta en spontantur til Gjøvik med beste jenta mi, Renate. For hvem er vel ikke mer selvskreven gjest enn meg i bursdagsfeiringen til Renates "mommo" og onkel? Det ble en perfekt søndag:) Så er det så deilig å få snakket ut om min fascinasjon for det overnaturlige med mennesker som ikke ler av meg! Digger familien Bugge :*

 Vår kjære venn, Dom Perignon :P


Teddy med på roadtrip til Gjøvik!


Teddy bestemte seg for å campe på skuldra mi :P

-Hege-

Goldwell i mitt hjerte

Jeg må bare dele min store entusiasme for Goldwell og alle deres herlige produkter. Helt siden jeg ble kåret til Frøken Norge i 2004, har jeg vært en trofast fan. Ikke nok med at de lukter himmelsk, så gjør det håret mitt silkemykt og deilig. Denne uken fikset flinke Nina opp i den gusjne fargen som hadde satt seg i håret mitt. Kobber rørene i Oslo er virkelig slemme, og etterlater et grønlig skjær i de lyse lokkene mine. Derfor var det deilig å endelig få en slik skjønn, kald farge som ikke levner noen tvil om håret mitt er lyst/beige, ikke gul/grønt. Så har jeg fylt på med produkter som skal redde håret mitt gjennom den siste vinterkrampen. Det er virkelig herlig med slike små gleder i hverdagen, av og til er det bare akkurat det som skal til <3 





Goldwells color shampoo og conditioner, skal sørge for at håret mitt blir skinnende blankt! Color leave in serum skal gi håret mitt en ekstra boost når solen og sjøvannet i Thailand sliter på mitt nordiske hår. Ahh.. Luksus <3

-Hege-

Jakten på meg

Jeg har alltid distansert meg fra hvem jeg virkelig er, mest i frykt for at jeg skal bli avslørt. Atfor lenge har jeg levd i den tro om at jeg er en illusjon av et menneske, at jeg kun blir virkelig i små doser. Tanken på å slippe mennesker for nært, har skremt livet av meg. Da ville de jo oppdage hvor uinteressant og lite elskbar jeg egentlig er! Disse tankene har vært like virkelige som solen på himmelen, som gresset på bakken. Men når jeg publiserte mitt innerste meg i VG helg, gjorde det noe med meg. Plutselig visste alle hvilke tanker jeg slet med, mine negative sider ble allemannseie. På den ene siden gjorde det meg livredd, jeg hadde bare lyst å gjemme meg bort og aldri komme ut av hiet mitt igjen. Men nå som det har gått litt tid kjenner jeg at det har styrket troen på meg selv. Det å fokusere på det som er vanskelig, har gjort meg tryggere på hvem jeg er; et nyansert og fullverdig menneske. Jeg streber ikke like mye mot det perfekte, og våger å slippe mennesker inn slik at de også får se meg når jeg er svak. Det gjør godt å senke skuldrene, lette på masken litt etter litt. At jeg puster roligere ute blant mennesker, henger også sammen med at jeg i det siste har tatt grep og kuttet ut de menneskene i livet mitt som ikke gjør meg trygg. De som er igjen i livet mitt, er ekte venner som jeg vet stiller opp for meg i tynt og tynt. Jeg håper også at de vet at jeg er der for dem. Det kjennes godt å være godt i gang med oppskriften på det gode liv <3

Renate, godjenta mi i tykt og tynt <3

-Hege-

Høyt over skyene

Jeg flyr, bokstavelig talt flyr. Jeg har tilbrakt en langhelg hjemme hos familien, og reiser tilbake til Oslo med fulladede batterier. Tiden raser alltid i fra meg når jeg er hjemme, kanskje fordi alt føles så trygt, godt og komfortabelt. Jeg føler jeg har fått mye ut av denne langhelgen. Hjemmekos på fredagen, konsert med herlige venner og søstrene på lørdagen, farmors 85-årsdag på søndagen, frisk morgentur og besteforeldre runde i går. Ikke minst er jeg ekstra glad for at jeg fikk besøkt det skjønne søskenbarnet mitt, Tine. Vi har ikke fått kvalitetstid sammen på en hel evighet, så det gjorde godt og endelig få tid til å prate sammen igjen. Og nå skal vi bli flinkere på å opprettholde den kontakten, ikke la den gli ut som sand mellom fingrene. Det finnes mennesker i livet mitt som virkelig er verdt å holde nært, og hun er en av dem. Så nå er jeg fornøyd, jeg sitter oppi luften å stirrer ned på de små prikkene nede på bakken. Jeg liker å ha oversikten, det er kanskje derfor jeg aldri har latt meg skremme av fly.Her oppe føles det som om jeg har kontroll. Jeg skal prøve å ta med meg den følelsen av kontroll ned på bakken, for det er jo faktisk jeg som er sjefen over livet mitt. 

 

 

 

-Hege-

Kaizer live!

Plutselig ble det søndag, og jeg har allerede tilbrakt en herlig helg hjemme hos familien. Heldigvis har jeg unnet meg en langhelg. Altså vender jeg ikke snuten mot Oslo før tirsdag morgen. For første gang på så lenge jeg kan huske, samlet alle tre søstrene seg i går for å delta på årets konsertopplevelse- Kaizers i Djervhallen! Det ble en litt spontan affære for meg, men da det dukekt opp en ledig billett kunne jeg ikke si nei. Å herregud hvor deilig det var å hoppe, danse og synge av all kraft til deilig live musikk! Jeg og Marita dro hjem rett etterpå. To timers konsert med dunkende rytmer og flashende lys fungerte dårlig for min epileptiske søster. Så da var pappa herlig og sørget for at vi kom oss trygt hjem hvor hun fikk ro og kjærlighet. Uansett, en minneverdig konsertopplevelse!

 



-Hege-

Shoe heaven:)

I går fristet Kathrine meg igjen ut av koseklærne og ut i den store verden. Aldo åpnet ny butikk i Torggata, og lokket med friske drinker, fingermat, digg musikk og ikke minst.. Billige sko! Jeg kastet meg ut i det sosiale liv for andre gang denne uken, og er råstolt. At jeg henter meg opp og greier å fungere i en periode som har føltes bekmørk, gir meg håp. Det er et tegn på at jeg har blitt sterkere, at jeg sakte, men sikkert begynner å ta over kontrollen. Så blir jeg så lykkelig når jeg kommer meg ut med mennesker som utstråler glede og kjærlighet. Digger deg, Kathrine snuppa mi <3 

Nå er jeg kommet meg hjem til familien min i Aksdal. Her skal jeg senke skuldrene og nyte det å bli tatt vare på helt frem til tirsdag. Herlig, etterlengtet kvalitetstid <3

Åh.. Ønsker meg freshe sandaler til sommeren!

Fingern vet akkurat hvordan man flørter med kamera.

 Snoper litt..:P

-Hege-

Fordi jeg fortjener det:)

Når jeg kom hjem i går, hang det blomster på døren min. En nydelig bukett med energiskapende dufter. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Blomster er virkelig noe av det vakreste jeg vet, de er et symbol på hvor komplisert og gjennomført perfekt verden er skapt. Ikke bare er de nydelige å se på, men så fyller de leiligheten min med skjønne dufter. Ekstra vakre blir blomstene når de er et symbol på noe utover seg selv, når de havner på dørhåndtaket ditt som et resultat av at noen bryr seg om deg og tenker på deg. Så åpner du kortet, og ordene bekrefter budskapet. I går fikk jeg kjærlighetsblomster fra England. Det gjorde godt å bli minnet på at jeg betyr noe, at jeg kanskje kan være unik og nok ved å bare være meg. 



 

 For-Hege-

Den som hadde vært liten igjen..

Det er blitt torsdag, og jeg puster fortsatt. Når en tror kroppen skal gi opp hvert sekund, gjør det ekstra godt å kjenne at den fortsatt fungerer. Jeg har gjennomført to fremføringer på skolen denne uken, det hadde jeg aldri trodd jeg skulle greie. Derfor smaker mestringsfølelsen ekstra godt. I går kom jeg meg også ut med to skjønne venninner. Jeg hadde tenkt å bure meg inne enda en kveld, men da det skulle være førpremiere på Kristian Valens nye TV satsing, kunne jeg ikke takke nei. Er det noe jeg virkelig trengte var det å le igjen, og lo gjorde jeg. Den mannen er et humorgeni:) Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å dra ut, kvalitetstid med Kathrine og Camilla gjorde godt for hjertet. I dag bruker jeg tiden på å samle krefter, lade batteriene mine ute i vårsolen sammen med Emma min. For det krever mye krefter å være ute blant mennesker, spesielt når livet ikke spiller på lag. 

Ønsker meg tilbake til barndommen, den gangen jeg var liten, fryktløs og all smerte forsvant om man bare blåste på. 

At pappa valgte å fjerne barten er og blir et mysterium for meg.. 

 

-Hege-

 

 

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits