april 2010

En drømmer..

Kjæresten min sier at jeg drømmer for mye, det stemmer nok. Ingen får ta i fra meg drømmene mine, uansett hvor urealistiske de enn måtte være. Det gjør så godt og se frem til noe, strekke seg mot noe langt der fremme. Det gjelder store som små ting. Jeg drømmer om å oppleve verden, se alt og litt til. Ingen liten krinkel eller krok skal slippe unna mitt falke blikk. Jeg vil puste inn alle inntrykkene, som en astmatiker vil jeg suge dem til meg som om verden var min innhalator. 

Drømmene gir meg ro i sjelen, fyller meg med glede og forventninger. Tenk på alt som venter meg der ute. Livet er som en serie av deilige forspill, det bygges opp mot uendelig mange klimaks. Hver gang unikt og perfekt, på hver sin måte. Og deiligst av alt, de kommer når en minst venter det.

Legger ved bilder av noen herlige klimaks til nå:)

Robinson øya i Malaysia


På safari i Sør Afrika


King of the world på øyhopping i Hellas


Helan og Halvan i magiske Mexico


Fortryllende India..


Endelig en jul med snø hjemme i aksdal:)


Sist men ikke minst.. Jeg har møtt Martin:) (Som er tidenes beste på å posere:P)

Spørsmålsrunde:)

Jeg har forstått at dette er "the new big thing". Det stemmer at jeg kanskje ikke har så mye kunnskap om den O`store bloggeverden som jeg kanskje burde, men jeg prøver å henge med på motene så godt jeg greier. Jeg kan jo virkelig ikke har rykte på meg å være en uhip blogger! Derfor, here we go. Still så mange spørsmål dere bare orker, og jeg skal love å svare på samtlige:) (Nesten som jeg fikk en litt sånn barnslig bursdagsfølelse, sommerfugler i magen og kribler litt i bena. Bruk fantasien, jeg venter i spenning!)


Vakre kontraster

Jeg elsker kontraster. det er noe med det som treffer meg midt i hjertet. Jeg smiler, ler og blir fascinert. Hvor vakkert er vel ikke livet og det som omgir oss? Jeg lar meg forundre av de små hendelsene, de små detaljene. Jeg elsker å sitte på trikken, go kjører ofte enda lenger enn jeg egentlig skal. Det er så mye å se, så mye og beundre.  Det beste er når en narkoman setter seg vedsiden av en prippen vestkantsfrue, eller en liten gangstah kid med bling i ørene planter seg ned i setet vedsiden av en eldre herre. Jeg må bare smile, er ikke kontrastene vakre?

Det er kanskje derfor jeg er så glad i regnbuen. Den er et fortryllende nydelig konsekvens av kontrasten mellom sol og regn. Jeg blir varm inni meg.

Det er kanskje også noe av grunnen til at jeg elsker min kjære så høyt. Han er min motpart, en løve og jeg en pusekatt. Så forskjellige, men likevel så like. Det er kanskje det som skal til for at en endelig skal føle seg hel, for at bitene skal falle på plass.
 














Long time, no see!

Jeg tok en liten titt på datoen jeg postet forrige innlegg, og bøyde hodet sakte i skam. Jeg har visst litt å ta igjen fremover. Dette kunne blitt et blogginnlegg hvor jeg skrev side opp og side ned med unnskyldninger, hvor jeg klaget over døgnets så altfor få timer eller brettet ut om min manglende inspirasjon. Men det skal jeg ikke. Isteden vil jeg med et smil om munnen fortelle om min fantastisk herlige påskeferie!

Påske har alltid vært en av mine favoritthøytider. Ikke fordi favorittfargen min er gul, eller at Jesus visstnok skal ha ofret livet sitt for menneskeheten rundt denne tiden, men fordi det er en høytid hvor familien samles. Det er høytiden hvor mamma har handlet inn et hav av godterier  og alle er enige om at det er lov å spise litt ekstra godis. Det er høytiden hvor vi tenner stearinlys og samler oss rundt bordet med et slag kort eller en runde yatzy. Ikke minst får vi male egg. Jeg elsker eggmalings konkurranse, det er vel den eneste malekonkurransen jeg noen gang har sjans til å vinne.

All denne påskekosen er liksom innpakket i ett teppe av mystikk. Det er noe magisk med krimmen i påsken. Jeg lar meg underholde av hvem som har drept Kristian Valen i Se og Hør, eller det tredelte mysteriet på melkekartongene (apropo, de må da virkelig ha produsert flere av Kristoffers historie enn Edwin og Erle?) og selvfølgelig kort seriene på TV. Men deiligst av alt synes jeg det er å lure meg under et teppe å lese en god krimroman. Det er den eneste uken i året hvor jeg med god samvittighet legger fra meg pensumbøkene til fordel for Agatha Christie. 

Nok om det. Årets påske tilbrakte jeg sammen med familie og min bedre halvdel, Martin. Jeg var så heldig at jeg ble invitert med på hytten til Martins familie den første helgen. En kan ikke unngå å bli glad i den gjengen der! Det skal være sagt at jeg var litt nervøs i forkant, en ønsker jo å gjøre et godt inntrykk når en skal møte svigerinnen og niesene for første gang! Det tok meg to min, så hadde de tint meg opp. Snakk om og bli tatt imot med åpne armer! Teller allerede ned til neste gang jeg får møtt dem.

Så bar det tilbake til Oslo for litt jobbing før turen bar til det vakre vestland. Jeg hadde ikke møtt familien min siden juleferien, så tårene spratt da pappa og lille Sebastian sto å ventet på oss på flyplassen. Denne gangen var det Martin som slet litt med nervene, men den gutten der er det umulig og ikke elske. Etter fem minutt skulle en trodd at han hadde kjent familien min hele livet:) Nå smiler jeg bredt og med nyervervet energi er jeg klar for nye eventyr i Oslo!

Meg og Martin i ein liten diskusjon:P


Kiss and make up;)


Emma og Martin tar seg ein powernap:)


Skjønnaste Sofie, helgens selvutnevnte paparazzi


Martin aka Elvis Presley


Fantastiske Eva Lena, bursdagsbarnet:)


Still going strong klokkå seks om mårenen..


Hahaha.. Say no more:P






 

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits