april 2011

Solglede :)

Elsker å bli truffet av varmende solstråler i det jeg går ut av dørene. Tankene letter, skuldrene rettes opp og smilet lurer i munnviken. Kanskje jeg har et eget innebygget solcellepanel, som trenger å lades opp hver morgen. Det er kanskje derfor gråe dager føles ekstra gråe, jeg får rett og slett ikke ladet opp batteriene mine. Men i dag skinner solen, og smilet er på plass. Jeg vet med meg selv at det blir en bra dag, det må bli en bra dag. Jeg trenger det. Jeg skal lure meg ut på terassen, finne frem bøkene mine, spise en is og drikke deilig kald iste. Nyt den siste fridagen alle dere søte, bruk den på deg selv og noe som gjør akkurat deg glad!

 
















En herlig helg:)

Så kom kvelden igjen.. Utrolig herlig at det er "søndag" også i morgen! Det gjør meg smilende og fornøyd:) Jeg har tilbrakt en vakker helg med familie og venner. Det har gjort godt:) Jeg sier det ofte, men likevel gjentar jeg det.. Hva hadde vel verden vært uten alle de nydelige menneskene jeg omgir meg med?? Jeg er føler meg som verdens heldigste som blir ivaretatt av mine nærmeste.. I går kveld feiret vi bursdagen til skjønneste Zekiye, det var ordentlig godt å møte vennene mine her hjemme på vestlandet igjen. Dagen i dag har gått til ordentlig kvalitetstid sammen med familien, grilling og en herlig tur langs sjøen. Den friske sjøluften slår alle verdens slags lykkepiller!! Kvelden ble rundet av med skrekkfilmkveld a la søstrene Tørresdal. Rart hvordan vi sjelden greier å lure med oss gutter på slike kvelder? Jeg har en teori om at dette henger sammen med at gutter frykter at slike kvelden kan avsløre den barske testosteron masken. 

Deilige drømmer til dere :)

Klar for bursdagsfest i går:)

Herlige søstrene og nevøene mine <3

Meg og storesøster:)

Jakter etter skjeinestener på stranden:)

Emma <3

Pappa og Benjamin er helt rå på skjeine stener:)

Ut på tur:)

 















 









En stk. fasit, takk!

Jeg har kommet meg hjem til familien nå i påsken, det gjør alltid så utrolig godt. Mamma og pappa duller med oss som  småunger, jeg vet at jeg ikke burde la dem fortsette.. Men det er liksom så deilig også! Litt som å være tilbake i barndommen, da alt var trygt og godt. Mamma og de bestemte det meste, og jeg visste akkurat hvordan jeg skulle spille etter reglene. Jeg har stått på egne ben lenge nå, utarbeider mine egne sett med regler. Mye er selvsagt påvirket av hvordan jeg er oppdratt, men mye må jeg også finne ut av selv. Gjennom å prøve og feile finner jeg litt etter litt ut av hva som er best for nettopp meg. Det hender selvfølgelig at jeg blir oppgitt, sliten og sint på livet, og skulle ønske at fasiten på det gode liv var utdelt på forhånd. Men alt gir likevel til slutt en mening, alt som skjer har en baktanke. Det er som om det er utarbeidet en plan for livet mitt, en plan over hvilke erfaringer jeg må ta med meg før jeg blir et komplett menneske. Skulle så gjerne hatt en liten smugtitt på den planen, men kanskje er det best og bare ta dagene som de kommer.. 

 








 

Hva vil fremtiden bringe?

Jeg våkner hver dag med et fokus, nemlig denne dagen og hva jeg kan gjøre for at akkurat dagen i dag skal bli bra. Ettersom dagen gryr er det likevel enklere sagt enn gjort å etterleve dette idealet. Det er altfor lett og miste fokus, drukne i tanker og bekymringer rundt livet og hva som venter der fremme. Kanskje ligger det i menneskets natur å planlegge, spekulere og tenke over fremtiden. Alt hadde vært så mye enklere om vi greide å holde fokus på dagen i dag, om vi hadde lært å leve i øyeblikket. Tenk om vi alltid fokuserte på nuet, på det å leve, føle og nyte akkurat i dette sekund? Først da ville jeg følt at jeg utnyttet det livet jeg har fått i gave maksimalt. Dette er virkelig noe jeg strekker meg etter, prøver på hver eneste dag. Men som alt annet, evnen til å leve i øyeblikket kommer ikke gratis. Jeg vil likevel aldri slutte å prøve..

Du ser ut som Emma har knust koden:)

 











I`m back!!

Ja, jeg tar velvillig på meg all skyld for elendig bloggvirksomhet den siste tiden. Det viste seg nemlig vanskeligere enn antatt med nettilgang i østen. Videre fra Bangkok dro vi nemlig til en herlig bortgjemt øy kalt Koh Chang (Elefantøya). Vi endte opp på en bitte liten backpacker/reggae landsby kalt "lonely beach". En magisk og chill start på en fantastisk ferie. Jeg har sjeldent møtt så mange særegne mennesker på et sted. Er en åpen og imøtekommende kan en plukke opp utrolig mye spennende. Jeg blir sittende igjen smilende og fasinert over hvor mange ulike syn det finnes på livet, ikke minst blir jeg trollbundet av menensker som velger en helt annen vei enn det som er forventet av dem. Mennesker som gir en lang f... i den kommersielt styrte vestlige verden, og lar seg heller styre av hjerte. 

Videre dro vi til Koh Samet, min lillesøsters andre hjem. Her fikk jeg møte alle hennes kjente og kjære, slikke sol på stranden, drikke buckets om kvelden og ikke minst.. Feire Thai nyttår "Song Kran"! Fra 13 april og utover feires Song Kran over hele Thailand, dete feires med en eneste stor vannorgie. Ja, du hørte rett, hele landet har vannkrig en uke til ende. Hvorfor har vi ikke slike feiringer hjemme i Norge?? Jeg ser at det vil kunne by på praktiske problemer.. Det er jo ikke helt det samme og gå rundt søkk våt hele dagen i Norge som i Thailand. Og bli kastet på sjøen i april høres heller ikke like fristende ut her hjemme.. 

Jeg har selvfølgelig greid å slette en hel minnebrikke med alle de morsomste bildene fra ferien.. Likevel har jeg noen igjen. Dere får noen her nå, og flere senere:) Drøm dere vekk til sydligere strøk..









 

Fremme omsider:)

Nå er jeg plass i smilenes land etter tidenes ensomste flyreise. 11 timer på fly er liksom ikke helt det samme uten reisefølge. Men verdt det var det. Jeg kastet meg i armene på min herlige søster, Marita, som møtte meg på flyplasssen. Det avr virkelig ubeskrivelig godt å se henne igjen!! Vi gråt og lo om hverandre.. Endelig skal hun få vise meg sin verden! Så bar det avgårde til leiligheten hennes, hvor vi begge trengte å hente inn litt søvn. Det er ikke bare bare å snu døgnet opp ned!

Nå har vi nettopp kommet tilbake fra slummen her i Bangkok, hvor Marita jobber på et daghjem for slumbarn. Jeg sitter igjen med en stor klump i magen. Det var sterke inntrykk å bringe med seg, og setter virkelig det livet vi lever hjemme i Norge i perspektiv. Skulle så gjerne ønske det var noe mer vi kunne gjøre.. Bilder sier mer en tusen ord, så legger ved noen her.





 

En rørt klem fra Hege


 

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits