juli 2013

Jeg går ut i hjertestreik

Hjertet er en lur, liten dunkende ting. Selv om jeg forteller meg selv at jeg har full kontroll over hvor hardt jeg lar det banke, så finnes det ingen tvil om hvem som sitter med den egentlige kontrollen. Plutselig galopperer det avgårde, som en fullblodshest over blomsterenger. Og da er det for sent, på få sekunder har det pumpet lykkemolekyler rundt i hver eneste lille del av kroppen. Da er det bare å ta bena fatt, kanskje finnes det en mulighet for at jeg greier å ta igjen forspranget. For det kommer et tidspunkt i livet der erfaringer veier tyngre en hjertet slår. Det har aldri vært min sterkeste side å la fornuften få siste ordet, og det er kanskje nettopp derfor den taper kappløpet gang på gang. Det er ikke enkelt å ta igjen et hjerte i full galopp om man ikke har trent på en stund. I dag setter jeg foten ned og tar kontrollen over min egen lykke. Fordi jeg fortjener intet mindre enn uforbeholden kjærlighet.

Et lite dryss av bilder fra sommeren min så langt

 

Why do I always have to leave the only one I'll ever need?

 




Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits