september 2011

Det er nå eller aldri..

Jeg har så lyst å løpe, løpe som Forrest Gump. Kjenne svetten sile, tankene forsvinne. Det hjelper å løpe, jeg går i flow modus da. En slik modus som stenger av alle tanker, lar meg bare være. Føler meg fri, sterk og lykkelig. Men så må jeg stoppe opp, jeg kan ikke løpe for alltid. Jeg må stoppe og kjenne på  det å leve. En kan ikke flykte fra livet, fra alt som er vondt og ubehagelig. Det kommer til et punkt hvor en ikke lenger greier å holde makspulsen. Jeg innser at jeg må snu meg, se tilbake på hva jeg har løpt i fra. Trekke pusten, kjenne på tankene. Konfrontere det som jager meg. Jeg er der nå, jeg har stoppet opp, står å stirrer på det som skremmer meg mest. Jeg er livredd, men på samme tid lettet. Tiden er kommet nå, jeg vet at det er min kamp å kjempe. Jeg håper bare så inderlig jeg har den styrken som skal til, at jeg greier å hente frem min indre superhelt nå når jeg trenger den som mest..



Lisbeth Dahl, gotta love it!

I kveld har jeg storkost meg på nyåpning av Lisbeth Dahl sammen med herlige jentene mine. Det gjorde godt å komme seg ut etter en lang dag med skolearbeid og høy tankeaktivitet. Butikken var blitt så fin at jeg hadde lyst å ta den med meg hjem i lomma! Men andre må jo også få gleden av de nydelige tingene. Noen skatter fikk jeg likevel med meg. Nå står ringene og øredobbene mine vakkert utstilt på nattbordet. Og når jeg får lønn skal du ikke se bort i fra at jeg rydde plass til smykkehenget i tillegg! Elsker smykker, og hva er vel ikke bedre enn at en kan dekorere leiligheten med dem i samme slengen?

Gratulerer så mye med nyåpnet butikk kjære Anette!!

Varm klem









 

"Lisbeth Dahl" endelig til Norge!

Åhh.. Gjett om jeg gleder meg til i morgen! Da skal nemlig herlige Anette åpne ny butikk. Endelig kommer det danske interiørmerket "Lisbeth Dahl" til Oslo, nærmere bestemt til Skovveien på Frogner:) Jeg har siklet på skattene over nettet nå i flere måneder, men endelig skal flere av de vakre tingene få plass hjemme i leiligheten min! Lisbeth Dahl er en drøm for jentejenter som meg selv, og jeg anbefaler alle å ta en titt på deres hjemmesider www.lisbethdahl.dk  :) Jippii!!


 

Drømmende klem




Heges tenkehjørne

Av og til skulle jeg så gjerne ønske at jeg hadde en slik uendelig, klokkeklar tro på meg selv og mine egne evner. At jeg med mot og besluttsomhet i blikket oppsøkte drømmene mine. Uredd, uten bekymring for å bli stemplet som "god, men ikke god nok". At jeg kastet meg ut i det som føles skremmende og utfordrende, ta to skritt frem og ingen tilbake. Istedenfor holder jeg meg gang etter gang i bakgrunnen, holder tilbake, tør ikke. Jeg har så mange drømmer, så mye jeg har lyst å utrette. Det er så vanskelig å ta første skrittet, å våge. Tenk om? Skulle ønske det fantes en slik kilde med glitrende vann, et slikt magisk vann som fylte meg med selvtillitt. Da skulle jeg hatt en slik kilde i bakhagen, tatt meg en slurk hver morgen når jeg sto opp. Da skulle jeg tatt verden med storm, gått med hodet hevet uansett vær. Ja, for det er en kjent sak at dager har en tendens til å bli ekstra gråe på uværsdager. Da skulle livet mitt vært fylt med så mye latter at jeg hadde vært utstyrt med sixpack innen uken var omme.



 

Fred ut

Vestlands glede :)

Lørdag kveld satte jeg og gutten kursen mot Tysvær. En kan da virkelig ikke besøke Norge uten å få med seg alt det vakre vestland har å by på! Ikke minst sier jeg aldri fra meg en anledning til å møte familien min. Elsker og bli tatt vare på hjemme hos mamma og pappa, det blir man aldri for gammel til :) Godt sliten etter en uke med sightseing, fjelltur, fest og fisking, reiser vi tilbake til hovedstaden i morgen tidlig. Litt vemodig, elsker friheten som  følger med vestlandet. Bekymringsfritt, og nesten litt terapeutisk. Det har vært deilig å samle krefter jeg kan bruke på en ny og travel periode i Oslo. Men først, mammas hjemmelagede boller <3

Uken oppsummert i bilder:)








 




Drikke slangeblod..

Tenk at jeg ikke har delt med dere min til nå mest adrenalin- pg brekningsfremkallende opplevelse noengang. Glem fallskjermhopping og det å stå på scenen foran x antall millioner mennesker. I Vietnam utsatte jeg meg selv for noe jeg selv i mine villeste fantasier ikke hadde forestilt meg. Jeg har selv ristet på hodet av håpløse reiseprgrammer hvor vågale programledere har gjort det samme. Men nå var det altså min tur. Ikke nok med at jeg skulle drikke slangeblod og galle, men så skulle jeg også spise resten av gift monsteret. I Asia spiser de mye rart. Katter, hunder og ikke minst slanger. Det er gjerne skikker som gjerne bygger på eldgamle tradisjoner. Det betyr nemlig lykke å spise f.eks hundekjøtt, og hell og lykke får man så men ikke nok av! Å drikke slangeblod, eller å spise slangekjøtt skal derimot gjøre deg sterk og udødelig. Og hvem kan vel si nei til noe slik? Ikke meg hvertfall. Jeg skulle gjerne hatt en litt mer volumøs biceps. Så da endte vi opp hjemme hos en vietnamesisk familie som spesialiserer seg nettopp på slanger og andre reptiler. Vi fikk plukke ut hvilken slange som svarte til våre preferanser (som om vi hadde peiling..). Valget falt på en Tiger Kobra. Vi fikk fulgte slangetemmerene fra de fanget slangen (litt skuffet da den ikke kom dansende opp av en kurv etter trolske rytmer fra en fløyte), tok ut et fremdeles dunkende hjerte, og klargjorde 12 fantastiske retter av slange kjøttet. Og ja, jeg ble overrasket over hvor spiselig det faktisk var! Det samme kan jeg desverre ikke si om shottene. Her blandet de blodet og gallen ut i risbrennevin for å døyve smaken.. Ikke vet jeg om det det hjalp. 







 




 

Hjelp meg!

Et nytt semester er i gang, og denne høsten er det sport- og fortellende journalistikk som blir stående i fokus. Begge to spennende fag på hver sin måte. Det som gir meg hodebry for øyeblikket er likevel den fortellende delen. Denne høsten skal jeg forfatte en sann historie, en historie jeg ønsker å formidle. Men hvilken? Hvor dypt er jeg klar for å grave, i hvilken retning skal jeg strekke meg, hva har du lyst å lese om? Skal jeg fortelle om Haugesunderen som mistet armen i en arbeidsulykke, og senere vant 15 mllioner i lotto? Eller skal jeg følge mennesker i deres kamp mot en sykdom, skjebne eller et urettferdig system? Skal jeg grave dypt i en misbrukers tanker? Det aller viktigste er at historien jeg ønsker å formidle har en drivkraft, en mening eller et budskap, og er 100% sann. Har du en historie jeg bare må kaste meg over?  

 





Back for good..

Jeg vil unnskylde for at jeg har vært borte såpass lenge, det har ikke vært et bevisst valg fra min side. Det har liksom bare blitt sånn. Når tankene mine løper løpsk liker jeg å samle dem med ord. Men av og til lar det seg ikke gjøre. De lurer seg unna som slimete åler, løper avgårde som oksene i Pamplona. Jeg har rett og slett kapitulert. Men nå er det på tide og samle seg igjen, og bloggen er det perfekte hjelpemiddel til å samle et hode i kaos. Jeg gjør meg klar for en hverdag fylt med ordgleder, nå er jeg kommet for og bli! 

Forrige helg var jeg så heldig at jeg fikk tatt turen til nordens Paris. Det var duket for Døgnvill festival i Tromsø, og da er jeg ikke vanskelig å be. Jeg tok med meg en herlig engelskmann, lyttet til vakre toner akkompagnert av strålende høstsol og nordlys. Elsker Tromsø og menneskene som befolker byen, de har en slik deilig utadvent natur! Da føler jeg meg hjemme:)




 

 

 




 

Biff tartar, Filips spesialitet:)

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits