oktober 2010

To school for cool

Fant meg tidenes kuleste nøkkelring når vi på dagtid tok oss en shoppingtur. Hufsa. Minnene strømmer på, litt sånn skrekkblandet fryd. Jeg husker godt jeg satt med puten klar når hufsa liksom skled bortover jordene mot mumitrollhuset. Det der er en stk. jernkvinne med evnen til å skremme bort den tøffeste gutten i klassen!



På kvelden var det duket for jentekveld og søsterkos. Jeg og Renate gjorde som vi pleier å gjøre, satt og drakk vin, pyntet oss og pratet om alt mellom himmel og jord. Og da mener jeg virkelig alt. Jeg tror vi gikk gjennom en hel symfoni av følelser bare på noen timer. Det gjør godt å slappe av og kose seg med en herlig jente, slik blir jeg glad av. Vi er begge motstandere av å kle oss ut, så det ble ingen Halloween party på oss. Bortsett fra at vi lot oss fasinere stort av en gedigen edderkopp på utestedet. Nå skal det være sagt at det ikke skal spesielt mye til for at jeg blir fasinert. Her en dagen ble jeg sittende litt sånn stum av fasinasjon over et høstgult blad. Det var liksom så vakkert.

Sydde og styrte på under hele vorspielet, kjolen blei klar te slutt:P

Tidenes kuleste spider. Ti poeng.

*klemme på søster*



Ju sexy bitch;P

Mjau:P

 

-Hege-



 

Jul i hjerte..

Ja, jeg er altfor klar over at det fortsatt er oktober, men jeg greier likevel ikke å la være og tenke på at julen nærmer seg.. Julen er den vakreste tiden i året, og jeg får en varm og deilig følelse i kroppen når jeg setter på de gamle juleklassikerne. Får lyst å drikke gløgg, lage pepperkakehus, se askepott og pynte juletre.. Årh, for en herlig tid! Jeg skal holde litt igjen, men julemusikk er innenfor grensen for hva som er lovlig.. Eller hva? Så var jeg så heldig og få levert deilige Babor produkter på døren i dag:) Der var også Babors julekalender!! Åh.. Morsomste julekalenderen i verden:) Deilige produkter i hver luke, frem til julaften hvor jeg føler huden er like myk og frisk som en barnerumpe! Det trengs når jeg bor i storbyen og utsetter huden min for forurensning hver dag. Nå skal jeg være snill med huden min, og gi den den pleien den fortjener før jeg gjør meg klar til en tur ut på middag med søster og vnner:) Selvfølgelig med julemusikk i bakgrunnen..



 

-Hege-

En himmel full av stjerner..

Jeg føler meg trollbundet. Stjernehimmelen har alltid hatt den effekten på meg. Den er så mektig og gåtefull, som om alle verdens hemmeligheter er skjult nettopp her. Jeg føler meg bitte liten, at min sjebne ligger i noen andres hender, noe større, noe mektigere. Tenk at vi ser inn i fortiden, det stjerneskuddet jeg så i kveld fant egentlig sted for mange millioner lysår siden. Det er noe magisk med det, noe mystisk og vakkert. For det vi vet kan det vi ser allerede være borte. Jeg husker når jeg var yngre, jeg kunne ligge til langt ut i sommernatten å stirre opp på himmelen, ønske meg noe for hvert stjerneskudd jeg så.  Jeg angrer på at jeg ikke skrev opp ønskene, for de var allerede glemt dagen etter. Kanskje gikk de i oppfyllelse? Jeg lurer på hvor mange stjerner det er der oppe.. Når jeg var liten og spurte pappa hva som var det største tallet i verden, svarte han alltid stjernetallet. Det tror jeg fortsatt. For det må være helt vanvittig mange.

 

-Hege-

Ålesundtur med Lindex:)

Hadde en super tur til Ålesund sammen med godjentene mine, Kathrine og Lene. Anledningen var åpning av ny Lindex butikk:) Kathrine er ny, norsk Lindex ambassadør, og gjør (som i alt annet) en fantastisk innsats! Hun stilte som konfransier (til tross for at hun hadde mistet stemmen;/), mens jeg og Lene viste klær som to stk. tause Birgitte. Litt deilig og ikke alltid måtte åpne kjeften;) Jeg fikk tre fluer i et smek med venninnetur, jobb og møte med svigerfamilien. De er nemlig bosatt rett ved Åleby. Ikke nok med det, så fikk jeg spist en deilig komle/potetball/raspeballmiddag med sirup <3 Mmm.. Nesten som å være hjemme hos mor.. Fikk forresten mye artige klær av Lindex. De har virkelig kommet seg stort! Skal legge ved et bilde så snart jeg får tatt et. Som en deilig topp på kransekaka (eller glasur på sjokaladekaka?)  fikk jeg krype inn i armkroken til kjæresten min på kvelden. En lykkelig dag. Slike dager må man gi en god klem og ta vare på. Og forresten! Hadde en sak på sporten 18:30 i dag.. Kanskje kommer den igjen utpå kvelden:) Legger også ved en skrytelink HER av en sak jeg har inne på TV2 sportens hjemmesider.. Blir så glad når jeg får ting til! Nå skal jeg få tatt meg en treningsøkt.. Blir deilig å svette litt.

Mmm.. Komlmiddag:)

Neglelakklegging og manusøvelse før vi skal på:)

Vel hjemme på Gardemoen:)

-Hege-

 

 

 

 

Så stolt:)

Sinnarynken er lagt seg og jeg smiler fra øre til øre:) Så utrolig stolt over at jeg har bidratt til å produsere noe som blir sendt i TV 2 sportens beste sendetid! Plutselig var pågangsmotet tilbake, og jeg er mer enn noen gang klar for å vise at jeg kan:)

Tom Vesthaug er tidenes herligste 5-åring og skatetalent. Jeg var så heldig at jeg fikk møte han i skatehallen i dag. Det ble en skikkelig feel good sak, som passet fint som avslutning på dagens sending:) Du kan mest sannsynlig få den med deg på sporten klokken 22.45 eller TV 2 sumo om du abbonerer på det.

Nå går en stk. stolt frøken til sengs med et stort smil rundt munnen:)

-Hege-

Sinna-Hege

For det stemmer, også jeg kan bli skikkelig sint av og til. Det skal bare litt til. Denne gangen er det fordi jeg er så utrolig lei av sladder Norge. Det begynner å bli noen år siden jeg forrige gang valgte å kommentere noe i media. Det er nemlig en del av livet mitt jeg er ferdig med. Ettersom jeg nå jobber under samme tak som God Kveld Norge, så valgte jeg likevel å stille opp på et intervju når de spurte. Naive meg trodde kanskje jeg var interessant nok i meg selv. Selvfølgelig lyder overskriften "Gamstens eks til TV 2 sporten".  Selv om jeg ga klar beskjed om at en slik vinkling var uaktuell.. Vet du hva, det er snakk om en evighet siden, går det virkelig ikke an og la det der ligge?? Dagbladet lager sin egen versjon av saken, hvor fokuset selvfølgelig er det samme. Det er mulig jeg fremstår som grinete nå, men jeg blir så utrolig oppgitt og lei.. Hvorfor kan ikke fortiden få ligge, jeg er da virkelig et menneske med egne mål og ambisjoner.

Så må selvfølgelig, for å toppe det hele, noen slenge dritt under artikkelen. For hvordan i alle verdens dager skal en tidligere Frøken Norge kunne bidra med noe i sportsnorge? Eller som de så fint skrev "Har tv2 gjort det som et mål å få inn mest mulig inkompetanse i sportsendingene??". Forstår de ikke at jeg går ydmyk inn i den jobben jeg har nå, og er der for å lære mest mulig? At jeg studerer journalistikk, og vil gjøre alt i min makt for å  bli så dyktig som jeg har potensiale til og bli? Og om jeg har enda mer å bevise på grunn av min bakgrunn, så skal jeg jobbe så hardt at jeg en dag blir godtatt.

Etter dette var det ekstra godt når vaktsjefen i Bergen ringte meg på slutten av dagen. Han var kjempe fornøyd med den siste saken jeg hadde lagd, og ville ha den med i sendingen i kveld eller i morgen. Så duger jeg kanskje til noe likevel:)




Mine kjære søstre..

Jeg er utrolig heldig som har to fantastiske søstre, jeg er så glad i dem at jeg har ikke ord. Vi er ikke bare søstre, men bestevenner. Jeg ville gått gjennom ild og vann for dem, gang på gang. Det er ikke en selvfølge at en har et slikt bånd, men for oss har det alltid vært den naturligste tingen i verden. Derfor er det vanskelig nå som vi er spredd rundt i hver vår del av landet, og ikke minst, verden. Det har seg nemlig sånn at  storesøster befinner seg på vestlandet, sammen med sin herlige familie, jeg er bosatt i Oslo, og lillejenta har akkurat flyttet tilbake til Bangkok. Skulle så utrolig gjerne ønsket jeg hadde dem i nærheten, helst i lommen slik at jeg kunne hente dem fram om jeg trengte en klem eller noen gode ord.

Derfor gleder jeg meg ekstra mye til helgen, da kommer nemlig storesøster på besøk. Da skal vi kose oss å gjøre ting en gjør i storbyen når en er turist. Gå gatelangs, kikke i butikker,dra på cafè og kanskje til og med stikke innom operaen. Verre er det med lillemor. Bangkok er så lang borte, det ligger jo nesten en hel verden mellom oss. Men hun har et hjerte av gull, og bruker tid og kjærlighet på det hun brenner for, nemlig barn. Hun jobber nemlig som frivillig på et daghjem for slumbarn . Jeg blir så stolt at jeg smiler:) Vi får bare finne oss i at vi må dele litt på henne.

Gode søstrene<3 (Det e ein Thailandtur, og ikkje solarium så e bakgrunnen for brunfargen min her:P)

Skjønneste May Helen og Marita

Er du interessert i å høre om Marita, og hennes hverdag i Bangkok, ta en tur på bloggen hennes HER

Sanger som vekker gode søsterminner:)

 

(Marita, eg leita itte den "snasi basi" sangen, men eg vett fortsatt ikkje koss an egentlig e!!:P)

Så utrolig glad i dåkke søstrene min<3

-Hege-

Høsttur:)

Jeg blir så glad av alle de deilige fargene ute.. Det er det aller  beste med høsten. Vakre farger. Jeg blir så utrolig nysgjerrig på hvor de kommer fra. Plutselig er de der, blader i alle regnbuens farger. Og så blir luften så deilig og klar. Har lyst til å trekke pusten så dypt jeg bare orker, det gjør så godt i kroppen da. Som om jeg fylles med energi. I dag dro jeg og Renate, med to hunder på slep, ut på tur i høstsola. Det gjorde godt. Det føltes som om jeg fikk luftet både kropp og sjel.

 

-Hege-

Hundevakt!

Det har vært labert med blogging siste dagene, men har hatt nok å henge fingrene i. I tillegg til jobb i helgen har jeg nemlig sittet "hundevakt" på en bamse av hund! Vakre Cindy er en 1 år gammel New Foundland hund, altså ti dobbel størrelse av min egen hund. Snillere og mer kosete hund skal du lete lenge etter!!  Derimot tror jeg ikke hun helt vet akkurat hvilken størrelse hun er.. Hun har nemlig en tendens til å ville gjøre alt min lille tibetaner gjør. Skal Emma oppi sofaen og kose, vil også Cindy gjøre det samme. Ingen god ide:P Stakkar kjæresten ble skvist ut av det gode selskap:P

Emma vil opp i sofaen.. Selvfølgelig følger Cindy etter..

Emma skal under bordet, Cindy prøver, uten hell, å følge etter..

 

-Hege-

Mer mellom himmel og jord..

Det må det være. Det må finnes en plan over det hele, noe som gir alt mening. Det gode med det vonde. Det ligger nok utenfor vår forståelse, men jeg skulle så gjerne fått en liten smugtitt. Bare slik at jeg kan tenke "åh.. Men da forstår jeg.." For det er ikke alltid lett å forstå. Hvorfor noen mennesker kommer inn i livet, og forsvinner igjen, mens andre blir ved ens side i tykt og tynt. Hvorfor noen må bestige fjell etter fjell, mens andre surfer gjennom livet på en gledesbølge. Hvorfor livet kan gjør så ufattelig vondt, men på samme tid kan bestå av så utrolig mye godt og vakkert. Det er ikke lett og finne en mening med alt. Jeg er så bitte liten, og sannheten så skremmende stor. Som et lite støvkorn i verdens univers. Kanskje problemet er at jeg prøver for hardt. Jeg vil jo så gjerne dekryptere koden, få et svar som gir meg sjelero.

Jeg begynte allerede som liten å lete, dog i det små. Jeg dro på det lokale biblioteket og lånte med meg alt det jeg fant om planetene og universet. Det føltes da som det naturlige stedet å begynne. For hemmeligheten bak menneskets esistens måtte da finnes der ute! Jeg har i den senere tid vurdert muligheten av at jeg tok feil. All letingen ga meg bare flere spørsmål heller enn svar. Det har med årene blitt mer naturlig å lete motsatt vei, innover. For det er kanskje i hjertet svaret ligger gjemt?

Finnes det noen der ute som kan gi meg et svar?

 

mmmiddag:)

Magen romler, har lyst på noe deilig godt til middag. Etter en ny og lærerik dag i TV 2 trenger kroppen litt energi. Litt hjerneføde må til når mye skal læres. Foreløpig er jeg fortsatt litt sånn flue på veggen i forhold til TV produksjonen, men jeg galgleder meg til jeg får prøve meg på egenhånd!! Jeg fikk hvertfall en nettsak på trykk i dag, det er ikke dårlig bare det:) Til og med oppslagssaken for øyeblikket (litt sånn småstolt frøken:). Ta gjerne en tur innom å les den HER!

Men tilbake til middagsplanene. Elsker kylling i pita.. Mmm.. Med noe friskt og grønt til blir det det et herlig sunt måltid! Da blir både jeg og samvittigheten min fornøyd:)

Jeg ble litt overivrig i kokkeleringen min i dag, det ble en bitte litt for stor porsjon kun til meg:P




Sliten kropp

I kveld er jeg sliten, men sånn godt sliten om du forstår. Sånn sliten en blir når en har fått gjort mye og er fornøyd. Jeg er endelig i gang med hverdagen i TV 2, og gleder meg over all den tiden jeg får der. Aller mest gleder jeg meg til den dagen jeg får min helt egen sak på lufta, da vil jeg bli så stolt at hele verden skal få høre det:) Men nå er jeg altså sliten. En blir det når en legger mye energi og krefter i det en gjør. Når en skal være på topp og yte sitt beste til enhver tid. Men det gjør godt å vite at jeg har brukt dagen min på noe jeg interesserer meg for, noe skal gjøre alt for å bli god i. Kanskje til og med en av de beste? Jeg har lyst til det, det er liksom dette jeg vil, dette jeg lever og ånder for. Journalistikken.

Men nå skal jeg samle krefter, for det venter en ny dag i morgen. En dag fyllt med nye utfodringer, nye muligheter. Jeg skal lage meg en deilig og energirik kvelds, en slik kvelds idrettsutøvere spiser for å være på topp hele tiden. Det må vel være bra. Og så skal jeg se sporten, selvfølgelig. Og en film som gjør meg varm og god i kroppen. En sånn koselig en, som jeg kan le og smile av.

En sang som gjør meg glad og forelsket<3

 

-Hege-

Jobb i Tv 2 sporten:)

En ny uke er begynt, og det er ikke hvilken som helst uke. I dag hadde jeg min første dag som praktikant i Tv 2 sporten:) Jeg har sett fram til denne dagen med en slags skrekkblandet fryd.. Det blir utrolig flott å få jobbet sammen med de herlige menneskene i Tv 2, og endelig virkelig få brynt meg på en journalistisk hverdag. Likevel har det samlet seg en del sommerfugler i magen, det er mye å lære og kort tid å lære det på. Det blir hektisk, mange nye inntrykk, og en stupbratt læringskurve. Men fy fader så oppdatert på sport jeg skal bli! Skal imponere fletta av både kjæreste, venner og ikke minst, pappa;)

Sportsbilaget var selvfølgelig også med på spa ;)

-Hege-

Spaglede:)

Det gjorde godt, en hel helg med spa og velvære. Jeg gikk ut dørene fra Larvik spa som et nytt menneske. Spenningene i skuldrene har lagt seg, den intensive tankevirksomheten roet seg og endelig fikk jeg tid til kjærligheten igjen.Jeg leverte eksamenen min fredag ettermiddag, og satte snuten rett mot Farris bad i Larvik. Det kunne ikke vært en bedre timing. En slik avslappende og sjelreparende atmosfære er sjelden. Hotellet er nydelig plassert rett ved sjøen, og i spaavdelingen ligger du å ser utover den vakre vakre naturen og speilblanke havet. Vi var innom alle de deilige og helsebringende saunaene, steambadet, kalde kulpen og ikke minst, badet vi i vann fra den herlige farriskilden, spiste deilig mat, og fikk til og med lurt inn en treningsøkt. Så var vi så heldig at Mamma og Pappa var der samme helgen:) Kvalitetstid med familie gjør meg alltid så glad..

Tusen takk min kjære Martin, for at du gjorde helgen perfekt..<3




 

-Hege-



Nesa i bøkene, tankene svever..

Først i dag har jeg virkelig fått satt meg ned og skrevet på eksamenen min.. Og den skal leveres allerede i morgen. En kan vel trygt si at denne eksamenensperioden har blitt litt amputert. Jeg er likevel stolt over at jeg greier å fullføre, med nesa i bøkene og tanker som svever alle andre steder enn der jeg vil ha dem. I morgen leverer jeg, og så setter jeg og kjæresten snuten mot spahotellet "Farris bad" i Larvik. Det blir så godt.. Komme seg bort, og samle krefter. Bare oss to. Få ro i sjelen og i hjertet. Det er det som gjelder nå fremover, hente seg inn igjen og komme seg ut av boblen. Leve og smile.

Jeg har lyst å legge ved en sang i dag, som de spilte i kirken før begravelsen på tirsdag. En utrolig vakker sang som betydde mye for Dag. En sang som fyller meg med varme og gode følelser, men likevel lar meg kjenne på melankolien. Jeg er glad i melankoli, melankoli er gleden over å være trist.

-Hege-

Sov godt, Dag..

Den evige hvilen, liggende på en blomstereng, flytende på en myk sky.. Det må være en vakker følelse, slippe tak og endelig få fred. Men det gjør vondt å sitte igjen, en føler seg så hjelpesløs. Sorgen dunker i brystet, minner meg på hva som er borte. Hva som aldri mer skal være. Skulle så gjerne ønske jeg kunne blitt sterkere med det samme, at jeg greide å se tilbake på det livet du levde, og smile. Jeg vil så gjerne, men tårene tar overhånd. De har fortsatt overtaket. Jeg vet det skal bli bedre, jeg vet tiden vil gjøre det lettere å bære, men nå føles det så tungt. Jeg skal ikke ta noen snarvei, jeg vet at det er lysere tider i vente der fremme. Med din styrke og livsglede som inspirasjon, vet jeg at jeg greier det.

Takk for alt du har lært meg, for minnene du har gitt meg og alt du har tilført livet mitt..

Sov godt, kjære Dag..

 

-Hege-

En ny begynnelse..

I morgen er en helt spesiell dag.. En dag jeg har gruet meg til lenge. Jeg skal ta et siste farvell med en nær venn, og det blir en tung avskjed. Likevel håper jeg det blir en fin dag, en feiring av det livet han levde, og de sporene han har satt i menneskene rundt seg. Det vil bli et vendepunkt, starten på en ny del av livet. Det er nå det gjelder, det er nå vi skal vise ham hva han har lært oss.

Samme dag får jeg utlevert min hjemmeeksamen. Det blir vanskelig å holde konsentrasjonen oppe de neste dagene, særlig vanskelig blir det i morgen. Halve oppgaven jeg skal levere, er en Tv-reportasje nettopp om Dag. Det er godt og vondt på samme tid. Jeg er utrolig heldig som fikk lage denne reportasjen, at vi fikk de fantastiske dagene sammen som resulterte i et unikt minne for oss som sto og står Dag nært. Men det gjør også vondt å se ham, så levende, så viljesterk, så utrolig glad i livet. Tenk at han ikke skulle vinne denne krigen, selv om han så inderlig ønsket det.

Hvis det er et ønske om å få sett denne filmen, kan jeg få lagt innpå en link til den etter at eksamen er innlevert.

 

Sorgen er som en pil,

du blir bare såret om du prøver

å stanse den i flukten.

Men om du lar den følge sin bane ut,

da vil den falle til slutt,

uskadelig, til jorden.


 

-Hege-


Familieglede

Det gjør godt å føle på glede. Det er en sånn varm følelse som setter seg i hele kroppen. Jeg smiler, ler og blir varm. Familien min er de vakreste menneskene på jord, skulle bare ønske vi bodde på samme sted. Da er det ekstra godt når jeg er hjemme, og får tilbrakt etterlengtet kvalitetstid med dem. Det er så ofte man tar det for gitt, at man har en familie som er glad i deg og er der for deg uansett. Det er de små øyeblikkene vi får sammen som teller, jeg og mormor som småprater om ting som absolutt ikke gir mening med min demente morfar. Pappa, mamma og søster som på skift fester microring extensions i håret mitt  eller en tur ute med søster og nevøene mine ute i den klare høstkvelden. Om vi bare ligger på hver vår sofa og er stille sammen er også det gledefremkallende.




 

Det er herlig å leve:)

Det har vært en lang uke, kanskje den lengste noen gang. Det har føltes som en grå sky har lagt seg over meg og alt rundt, som om livet har stoppet opp. Da var det godt når jeg endelig fikk kommet meg hjem til familien min i går kveld, det hjelper alltid. Når jeg våknet i dag strålte solen og fjorden lå speilblank. Jeg kjente gleden over det alt det vakre rundt meg, og over hvor fantastisk livet egentlig er, komme snikende.

Livet kan føles så ufattelig urettferdig, av og til har man lyst å brøle høyt, forbanne sjebnen og den som sitter med ansvaret. Men det gjør bare enda vondere å være bitter og sint. Vi må elske livet, nyte hvert øyeblikk vi får tilbringe her på jorden. Det kan være over før vi aner det. Det føler jeg var Dags aller viktigste budskap, og det skal jeg bære med meg videre.

Grindefjorden lå nydelig i dag..

 

 

-Hege-

Et brev fra himmelen..

Jeg har postet et vakkert dikt tidligere på bloggen min, et dikt jeg leser gjennom og søker trøst i nå når sorgen føles ekstra tung å bære.. Så jeg poster det her igjen, slik at det kanskje også kan bidra til å gjøre tapet av noen en er glad i lettere å bære for andre.



A LETTER FROM HEAVEN.

To my dearest family,some things I`d like to say.
But first of all,to let you know,that I arrived okay.
I`m writing this from heaven.Here I dwell with God
above.
Here,there`s no more tears of sadness,here is just eternal love.

Please do not be unhappy just because I`m out of
sight.
Remember that I`m with you every
morning,noon and night.
That day I had to leave you when my life on earth was through,
God picked me up and hugged me and He said,"I welcome you."

It`s good to have you back again,you were missed
while you were gone.
As for your dearest family,they`ll be here later on.
I need you here badly,you`re part of my plan.
There`s so much that we have to do,to help our mortal man.

God gave me a list of things,that he wished for me to
do,
and foremost on the list,was to watch and care for
you.
And when you lie in bed at night,the day`s chores put to flight,
God and I are closest to you..in the middle of the night.

When you think of my life on earth,and all those
loving years,
because you are only human,they are bound to bring
you tears.
But do not be afraid to cry,it does relieve the pain.
Remember there would be no flowers,unless there was some
rain.

I wish that I could tell you all that God has planned.
But if I were to tell you,you wouldn`t understand.
But one thing is for certain,though my life on earth is
o`er.
I`m closer to you now,than I ever was before.

There are many rocky roads ahead of you and many
hills to climb,
but together we can do it by taking one day at the time.
It was always my philosophy and I`d like it for you too...
That as you give unto the world,the world will give to you.

If you can help somebody who`s in sorrow and pain,
then you can say to God at night "My day was not
in vain."
And now I am contented,that my life has been wothwhile,
Knowing as I passed along the way,I made somebody smile.

So if you meet somebody who is sad and feeling low,
Just lend a hand to pick him up,as on your way you
go.
When you`re walking down the street,and you`ve got me on
your mind,
I`m walking in your footsteps only half a step behind.

And when it`s time for you to go,from that body to
be free,
remember you`re not going,you`re coming here to me.

Ruth Ann Mahaffey

 

 

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits