oktober 2012

Hvor lenge må jeg løpe?

Livet raser fra meg og jeg prøver hjelpeløst å holde følge. Jeg prøver å fange øyeblikkene, føle, lytte og se dem, men jeg blunker, så er de borte. Så sitter jeg igjen, uten å engang være klar over hva jeg gikk glipp av. Jeg løper til bena mine svikter, jeg faller sammen å ser livet forsvinne langt der fremme. Hadde jeg bare kunne løpe raskere. Isteden sitter jeg andpusten igjen og aner ikke hvordan jeg skal ta igjen forspranget. Kroppen er utmattet, men det finnes ikke tid til å hvile. En blir jo ikke frisk av å hvile, en lykkes heller ikke i jobb eller ivaretar vennskap når man hviler, skal en komme i mål må man løpe. Jeg stabler meg opp på bena, løper med de kreftene som er igjen. For viljen er der, og en kan komme langt på ren viljestyrke. En dag håper jeg å kunne roe ned tempoet, til kappgang om ikke annet. Når hverdagen føles enklere å håndtere vil også alt annet føles lettere. Da må jeg ikke lenger jobbe dobbelt så hardt for å utrette det som andre gjerne anser som hverdagslig og bekymringsløst. Men i mellomtiden løper jeg, løper som om livet mitt er avhengig av det. For det er jo på sett og vis det.


Det var godt å kjenne på roen Liliya Mali brakte med seg, når hun, mammaen og søster var på besøk..


Jeg og Emma <3

 




All I ever wanted was the world.

Min indre gudinne danser definitivt samba om dagen, svinger seg som en dronning i natten. Det er nemlig en slik fin tid der brikker jeg har lett etter i evigheter endelig har falt på plass. Det får meg til å smile med hjerte, og le med sjelen. Ekstra godt gjør det akkurat nå, når minnene strømmer på fra det som har vært. På torsdag er det to år siden Dag gikk bort, og sorgen fester et ekstra stramt grep rundt hjertet. Skulle sånn ønske at han var her nå, så hvor langt jeg er kommet, hvor flink jeg er som endelig tar grep om livet mitt. Det går ikke en dag hvor han ikke er en inspirasjon for meg, hans styrke gjør meg sterk. Så selv om tårene triller, så smiler jeg, fordi jeg vet hvor ufattelig stolt han er av det jeg har utrettet. Jeg går nå i full jobb, og mestrer det, samtidig som jeg følger behandling 2-3 ganger i uken. Jeg greier å filtrere ut mennesker i livet mitt som ikke gjør meg godt, og tør endelig gi beskjed om jeg blir urettferdig eller dårlig behandlet. Jeg slipper mennesker omsider inn, helt inn, og jeg våger å tro på at jeg kan berike livet deres. Og det beste, jeg er ikke lenger redd, men jeg våger å tro på jeg var ment for store ting. Jeg våger å gripe de mulighetene som blir kastet i min retning og gjør det med god samvittighet. Tenk så mye som egentlig har falt på plass bare det siste året! Nevnte jeg at jeg nå våger å spise frokost hver dag? Jepp, det stemmer. Kanskje ikke det største skrittet for menneskeheten, men et dinosaurussteg for meg!

Denne høsten er satt av til lykkelige øyeblikk, og det har allerede samlet seg opp en hel masse jeg har å glede meg over! I oktober drar jeg til New York med en herlig venninne, i november setter jeg og Renate snuten mot Adu Dhabi sammen med Red Bull teamet til Formula 1, bare for å nyte verden og se på løpet, og til nyttår skal jeg forhåpentligvis sette kursen til Barbados for å feire med beste Olav min! Ikke nok med; jeg har en jobb jeg elsker, jeg skal i løpet av de neste ukene også bidra til en spennende sak i bladet Stella og ha en mini bi-rolle i et aktuelt TV-konsept som ligger nært mitt hjerte. Så kommer hverdagslykken på toppen av det hele, kan fremtiden se lysere ut? Å gå er så 2011,nå danser jeg bortover gatene!

Jeg har virkelig livet for mine føtter, og endelig greier jeg å gleder meg til fortsettelsen <3

 

 

Jeg har lagt inn et forbud mot melankolsk musikk om dagen, bare lykkelige toner får strømme ut av høytalerene mine :)

 




Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits