desember 2009

Drøm eller virkelighet?

Jeg våknet i dag etter en ny og spennende natt. Etter lange drømmediskusjoner med en kamerat av meg (deg ja Peter) har jeg innsett at min drømmeverden er mitt eget lille paralelle univers. Kall meg rar, men alt jeg opplever i løpet av en natt kan da virkelig ikke bare være et foster av min egen fantasi? Nå skal det være sagt at jeg er innehaver av en velutvilket fantasi, men det får da virkelig være grenser. Hver morgen våkner jeg like forundret og tankefull over alt jeg har opplevd. Ikke sjelden blir jeg skuffet over at det hele bare var en drøm.

Hvordan kan disse illusjonene være så ekte? Hvordan kan de prege meg i den grad de gjør, også på dagtid? Hvor kommer de fra? Er det underbevisstheten min som prøver å fortelle meg noe?

Greit, jeg forstår at de gangene jeg våkner etter å ha hoppet rundt som en bompibjørn en hel natt, eller har vært barnevakt på barn som alltid forvandler seg til ultrasmå babyhamstere, at de kanskje ikke er av den dypeste mening. Likevel greier jeg ikke unngå å spekulere i om de nettene der verden blir slukt av en bølge av brann, eller når jeg av en eller annen grunn alltid vender tilbake til et hus jeg aldri har sett før, natt etter natt. Kan de bety noe mer? Jeg skal ut å kjøpe meg en drømmebok.

Drømmer er en psykisk forestilling og prosess som viser seg som ytre opplevelser og bilder og som oppstår under søvnen eller ved ubebvissthet. Kjennetegnet er at den fulle bevissthetskontroll er opphevet.

En drøm er nesten like ?virkelig? å drømme som det livet er å leve. Som oftest i en drøm ser du, hører du, smaker, lukter og føler du som normalt. Forskning har vist at aktiviteten i hjernen i REM-søvn, drømmesøvn, er lik i våken tilstand, bare i drømmemodus er ikke musklene i funksjon. Dette for å forhindre at vi lever ut drømmene våre. En drøm kan oppleves så ekte at en tar det lett for å være vår egen fysiske virkelighet.

Den Siste Valsen

Så var også 2. juledag vel overstått. Den O`store myteomspunnede festkvelden tilbrakte jeg med gode venner på "Den siste valsen". Fantastiske artister som bl.a Susanne Sundfør, Øyvind Staveland og Haugesund Popensemble disket opp til en minnerik helaften. Jeg sang meg hes og rocket meg støl, bedre blir det ikke;) Det er tredje året på rad de arrangerer denne herlige konsertopplevelse, men det kan se ut til at de lar det bli med det. Det er vel sant som dem sier, at alle gode ting er tre. Jeg har likevel et bitte lite håp om at det kommer en oppfølger...

Jeg og lillesøster (Marita) klar for vals:)

Deilig er julen..

Så var julekvelden over. Hele året har forventningene bygget seg opp mot denne herlige dagen. Tenk alle forberedelser som blir gjort, tenk spenningen som bygges opp. Plutselig var det over. Litt antiklimaks egentlig. Så er det et helt år til neste gang!

Men gud for en herlig dag det var! Tidlig opp, disney filmer, Askepott og ikke minst kom nissen til Aksdal også i år! Han fikk til og med tatt i bruk sleden for første gang på årevis, snøen hadde endelig funnet veien til vestlandet på julaften:) Den tradisjonelle julegrøten smakte strålende, til tross for at mandelen ikke lå i min skål i år. Jeg måtte vedkjenne at det var litt mer rettferdig at tanteungen min, Sebastian (5), fikk gleden av gaven som ventet vinneren. Er det ikke rart hvor mett en plutselig blir når mandelen er funnet?

Min skjønne Mormor og Morfar bidro til å spise opp ribba.( Apropo ribba..mmm.. Herregud så deilig!) Før vi brukte resten av kvelden til julepressangene.

Jula er ikke like rosenrød for alle der ute. Familien er i fokus, og ikke alle er like heldige som meg. Det får meg til å setta enda større pris på det jeg har, for jeg er virkelig priviligert! Familien betyr alt i verden for meg. De har gjort meg til den jeg er i dag, og er min aller største støtte. Jeg skylder dem hele verden <3

Benjamin (2), jeg og Emma (3) var og fikk pressang hos nissen!


May Helen (storesøster) og jeg poserer fornøyd med nye tøfler:)


Flotte koppene Sebastian hadde lagd til meg! Kunstneren i familien;) Vinglasset sto jeg for..

Å jul med din glede!

Kom hjem til det vakre vestland på fredag, og har jobbet hver dag siden. Herlig å være tilbake hos de gode Bik Bok jentene mine:) Det finnes ingenting bedre enn å ha mennesker rundt seg som virkelig skaper en god varm stemning, de gir meg så mye energi! Dagene forsvinner som "sand in the hour glass", og jeg smiler bredt over hvor herlig livet er!

Nå er den siste vakten unnagjort, de siste pressangene er innpakket og jeg er endelig klar for en magisk jul med familien:) Da er det bare til å stille vekkerklokken, jeg kan ikke risikere å gå glipp av Askepott i morgen!

(Om det er noen som mistenker at jeg har vært litt overivrig med lykkepillene i kveld, så kan nok det stemme)

Work in progress: Jeg styler dukkene til romjulskaoset:)


Work in progress 2: Hanne Jorunn, søtnosen min:)


Jeg og Emma gleder oss til i morgen!!





Så altfor tidlig..

Brittany Murphy, død av hjertestans. Det er rart hvor det går innpå en at noen så langt der borte sier takk for seg. Det er noe med disse skuespillerene, disse opphøyde superstjernene, som gjør at de blir en del av livet vårt. De kryper under huden vår, enten man vil det eller ikke. Jeg sitter med ein klump i magen. Som om noen jeg kjenner har gått bort.
Vi har fulgt henne siden Clueless kom ut i 1995. Da som en sjarmerende, smålubben brunette. Senere har vi bl.a sett henne som en sexy, og vesentlig tynnere, blondine i den kritikerroste filmen, Sin City.

Det er kanskje tidlig å begynne å spekulere, men jeg greier likevel ikke la være. Hva kan være årsaken til at en ung, og tilsynelatende frisk, skuespiller får hjertestans? Det første som slår meg er en av de grusomme sykdommene som har spredd seg som en pandemi i Hollywood miljøet. Anorexi nervosa og bulimi. Det er en vestlig sykdom som kritiseres av mange som en "rikmannssykdom", "overflodssykdom", tenk på de stakkar sultende barnene i Afrika?  Det er like så fullt en alvorlig sykdom, og jeg tror dem som er rammet føler seg alt annet en priviligerte. Tallene taler for seg selv. Hele 20%  av dem med anorexi eller bulimi, overlever ikke. Hjertestans er en av de mest hyppige dødsårsakene.

Det er uansett en tragedie at noen skal ta farvel til livet allerede som 32-åring. Rest in peace vakre Brittany Murphy.

Brittany Murphy: Clueless 1995


Brittany Murphy: Sin Cicty 2005

White Christmas...

Våknet tidlig i dag, og kikket ut av vinduet.. Og tenk, det hadde lagt seg et teppe med snø i løpet av natten. Nå er det virkelig jul!

Jeg har de siste ukene drømt meg bort til sydlige strøk, det har nesten blitt en tradisjon at jeg stikker av en uke og to i førjulstiden. Det stemmer at jeg har syntes bitte litt synd på meg selv i år, da jeg har sittet forfrosset og ensom i Asker. Nå har jeg ingenting mer å sutre over. Jeg er kommet meg hjem til min herlige familie, snøen har (forhåpenligvis) kommet for å bli og julestemningen har endelig satt seg i kroppen:) Åh, livet er herlig!!

Skjønne Aksdal: Desember 2009


Magiske Mexico: Desember 2008


Nydelige Thailand: Desember 2007

Anna Sui - Secret Wish

Sitter for tredje dagen på rad med nesa i bøker og oppgaveskriving. Har gjort det jeg kan for å skape julesteming rundt meg med kakemenn, adventsstake, julebrus og mandariner. Det fungerte en stund. Når jeg for tredje gangen på rad tok meg selv i å føre en lang samtale med hunden min forsto jeg at noe måtte gjøres. Å snakke ut i løse luften er forbeholdt såpeoperaer.

Og gjett om jeg greide og få opp humøret til de grader! Jeg fant min lenge etterlengtede favoritt parfyme på nettet, og slo til med det samme:) Forstår virkelig ikke hvorfor de har sluttet å selge denne her i Norge, den er jo virkelig parfymen av alle parfymer. Mmm.. Gleder meg til å lukte "delicate floral and woodsy notes combined to make a flirtatious floral fruity scent"

 




The walk of shame..

Hadde en skjønn kveld ute med venner i går, en siste fest før eksamen og juleferie på det herlige vestland. Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Nå skulle en kanskje trodd jeg pratet om fyllesyke, men nei. Jeg er bosatt i Asker, ergo er det enklere sagt enn gjort å komme seg hjem en sen lørdags kveld. Likevel lærer jeg aldri. Planlegging har nok aldri vært min sterkeste side.

Gåturen til Nasjonalteateret i dag var nok en av de verre jeg har vært borte i. I gårdagens festklær tuslet jeg med bøyd hode og et lite håp om at ingen la merke til meg. Enklere sagt enn gjort når  en rager 185 cm over havet med stilletthæler. Skamfull passerte jeg en café hvor en hel guttegjeng pekte åpenlyst og humret. Ikke vanskelig å tenke seg til hvilken konklusjoner de trakk. Et eldre ektepar studerte meg belærende når jeg gikk forbi, og jeg smilte unnskyldende til en  nysgjerrig småbarnsmor på søndagstur. Frustrerende egentlig, jeg kunne like gjerne vært en miljøaktivist  som gjorde en stille protest mot dårlig kollektivtilbud på nattestid?

Det jeg egentlig ville gjøre var å proklamere for alle som var i nærheten at jeg bor i Asker og har sovet hos en venninne!

Men hvorfor er det bare oss jenter som skammer oss over å tusle rundt i gårdagens festantrekk? Jeg er selv skyldig i å godte meg over frøkner som helt tydlig ikke kom seg hjem kvelden før. Kanskje det er enklere å skille jenters partylook fra hverdagslook enn gutters. Men om det ikke hadde vært tilfelle er jeg sikker på at gutter hadde fått en klapp på skulderen, litt sånn "bra jobba", heller enn et man whore stempel. Urettferdig.
 
Søndagens walk of shame antrekk. Følte meg betraktelig mye freshere kvelden før:p


These boots are made for walking..

Julekos med julekort:)

Jeg og min skjønne helgesamboer, Victoria, har hatt en internasjonal julekveld. Det har blitt en god blanding av sushi, gløgg, hårfarging, julekortlaging og Irish coffee. Finnes der virkelig en bedre måte å komme i julestemning på?  Nå sitter jeg og knasker på en kakemann, og Victoria er ute og tar Asker med storm:)

 dsc01800

Så utrolig moro å lage julekortene fra bunnen av! Så er det så mye hyggeligere å gi bort noe en virkelig har lagt ned sjelen i. Nå blir mormor glad:) Se så fint det blir!

dsc01812





dsc01818

Emma hadde også litt lyst på Irish coffee:P

Tattooliches <3

Da var det gjort, nå er det ingen vei tilbake. I går kveld dro jeg og Line Victoria på Oslo Ink og tok hver vår tatovering. En av oss tok den kanskje litt lenger enn den andre:P Line Victoria tok en nydelig tatovering på håndleddet, dedisert til sin kjære mor. Stakkar skjønne pinte seg tappert gjennom de 5 minuttene det tok å lage den:) Kjente jeg ble litt stolt på hennes vegne da hun trosset frykten og kom i mål!

Så var det min tur. Jeg hadde gledet meg hele dagen, og tenkte at det her, det fikser jeg. Hvor vondt kunne det være liksom? Det gikk som det måtte gå. Den første 1,5 timen greide jeg meg greit, og var ved godt mot da omrisset var ferdig og fargeleggingen skulle begynne. Så gikk det galt, smerteterskelen min var nådd. De siste timene lå jeg å vridde meg i smerte. Det hjalp ikke samme hvor mye jeg drømte meg bort til mitt eget lille happy place, det var så intenst at jeg var på randen til å kaste opp. Nå har jeg en liten tendens til å overdrive bitte litt, men tro meg, det her var et smertehelvete. Da vi nesten var i mål hadde jeg ikke annet valg enn å vifte med det hvite flagget, jeg var helt kjørt. Den siste delen av fargeleggingen får vente til jeg har bygget opp egoet mitt igjen;P 

Men herregud så vakker tatoveringen ble!! Jeg er stolt som en hane (eller høne?) og vil vise dem frem til alle jeg møter.. Pga. dens litt ustrategiske plassering blir jeg likevel nødt å kontrollere meg. Derfor legger jeg et bilde av den her, slik at hele verden kan se! Et kunstverk av en tatovering, lagt av talentfulle Linda, en av de herlige tatovørene på Oslo Ink. Voila!!

dsc01781

Min vakre fe. Et symbol på ungdommmelig uskyldighet. Den vil alltid minne meg på å ta vare på barnet i meg, selv når jeg er 60 år og titter ned på tatoveringen min. Jeg vil aldri stoppe å skinne.. I believe, I believe!!
 
imageupload347218421

Hei, jeg heter Hege, og jeg er smykkeholiker

Her er min herlige samling av smykker! Elsker disse opphengene. Du får tak i dem på IKEA. Praktisk, og dekorativt! Tror de egentlig er beregnet på belter, men hva betyr vel det? Har organisert mine smykker etter farger, gull/bronse, sølv/hvit/svart og alle regnbuens farger. Forelsker meg titt og ofte i ulike smykker, og greie ikke å la være å kjøpe dem. Det triste er at jeg ikke har brukt en tredjedel engang;/

dsc01775

Lar meg provosere..

Det bobler av meninger inni meg, og kanskje hadde det vært bedre om jeg hadde holdt den lille søte munnen min lukket. Desverre handler jeg først, og så tenker. Det var et problem da jeg var 5 år, og er muligens et enda større problem nå.

Oslo Ink åpnet dørene i november, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Kundene jubler, men konkurrentene knurrer. Jeg har fått hendene i et brev hvor de går så langt som å true Oslo Ink med søksmål, og forbanner journalister som har gitt studioet utelukkende positiv omtale. Greit, jeg kan si meg enig i at artikkelen i Aktivioslo går langt i å karakterisere andre tatoveringsstudioer som noe "annenrangs". Skal dette fungere som en nyhetssak bør selvfølgelig journalisten bruke tilsvarsretten, og la studioene han eventuelt henviser til få uttale seg. 

Derimot er jeg sterkt uenig i kritikken av Oslo Ink som konsept. Christian Groeng har vært ansvarlig for markedsføringen av studioet, og har lykkes med dette. Åpningen har blitt dekket av en rekke presse instanser, alt fra TV, nett og avis. Det er ikke minst åpnet for å lage et realitykonsept rundt studioet. Mener virkelig kritikerene at Oslo Ink burde "dysse ned" sine ambisjoner rundt studioet, istedenfor å gi seg selv positiv omtale? Er det ikke naturlig at Groeng velger å si at de ønsker å løfte kropsskunst til nye høyder, at de vil ha en eksklusiv profil og gi kundene en opplevelse utover det å få seg en tatovering? Skal en heller respondere på denne massive presseoppmerksomheten ved å si at de er middelmådige, ikke tilbyr noe nytt, men mye av det samme som allerede finnes i byen? Det blir for dumt. Folka i Oslo Ink er meget klar over at de trer inn i en bransje hvor konkurransen er stor, og de må gjøre det de kan for å skape blest rundt akkurat deres studio.

Det skal også understrekes at kritikerene, med Vilde Moe og Quentin Bourg i spissen, har misforstått mye av det som er skrevet rundt konseptet. Det er ikke snakk om at de andre tatoveringsstudioene i byen er mørke og halvshabby tattisbuler, men at dette er den allmenne oppfatningen av tatoveringsstudioer. De som har vært innom et tatoveringsstudio vet selvfølgelig at dette er en gammel myte som ikke stemmer overens med virkeligheten. Dette gjelder derimot den delen av befolkningen som sitter med fordommer og ikke kunnskap om bransjen (Som desverre gjelder brorparten av norges befolkning). Oslo Ink ønsker å henvende seg også til denne gruppen. De vil gjøre noe med ryktet tatoveringsbransjen har en gang for alle ved å åpne dørene for media, og vise at det er stuerent å tatovere seg i 2009. Burde ikke dette være positivt også for resten av tatoveringsnorge?

Til sist. Groeng har uttalt at ikke alle vil ha kjøttkaker med brun saus, men det er viktig med et alternativ. Hva er vel problemet med kjøttkaker og brun saus? Jeg personlig er meget glad i mammas kjøttkaker. Likevel er det hyggelig å ta en tur på mucho mas og få litt ekte mexikansk mat. Dette er jo bare et bilde på at Groeng & co har ambisjoner om å skape noe nytt. De ønsker å bringe en liten bit av Hollywood til parkveien, å glamme opp tatoveringskonseptet. Som jeg nevnte i forrige innlegg syns jeg det er forfriskende å se mennesker som hever seg over janteloven og virkelig våger å vise at de ønsker å være noe.

Når da andre tatoveringsstudioer er på krigsstien finner jeg dette smålig. Når de velger å gå så langt som å lete etter ting de kan felle Oslo Ink på må jeg bare riste på hodet. En kan spekulere i om det grunner i misunnelse over andres suksess. Det er jo ikke til å komme bort i fra at lederen av dette korstoget selv er nyetablert i hovedstaden. Vilde Moe er medeier i Art & Soul tattoo (Har i skrivende stund 129 medlemmer i sin facebook gruppe,sammenlignet med Oslo Inks 6614).

Stå på Oslo Ink, hev dere over jantelovens jernhånd!!

http://www.aktivioslo.no/oslo-ink.php
http://journalen.hio.no/journalen/Nytt_fra_Oslo/article13583.ece

Skal, skal ikke..

Etter mange års grubling har jeg endelig tatt en avgjørelse. Nå skal jeg la meg tatovere! Eller..?

Oslo Ink åpnet for et par uker tilbake, en frisk pust i tatoveringsnorge. Med stilfullt interiør, fantastisk dyktige tatovører og en markedsstrategi som har fått sine konkurrenter til å knurre. Hva er vel ikke herligere enn mennesker som gir janteloven et realt spark i ræva, og bringer litt Hollywood glam til trauste Oslo borgere?

På onsdag skjer det, klokken 19.00. Da er det ingen vei tilbake. Hva er vel en marihøne uten prikker, en himmel uten stjerner eller en Rock`n Roll Ballerina uten tattoo? 

Tattoo, Baloo, Ragoo.. Da er avgjørelsen tatt. En prat med mamma og jeg gir klarsignal. (Det er viktig og ha respekt for mammaen sin).



Foto: Ina Inglingstad

The birth of a Rock`n Roll Ballerina

Dette er en milepæl, et øyeblikk jeg vil huske fra denne dag og i evig tid. Den dagen mitt første blogginnlegg ble født. Jeg skulle kanskje tenkt litt mer gjennom hva jeg ønsket å formidle, kommet med en konkret beskrivelse av hvilket budskap jeg ville komme med, slengt ut noen teasere for å fange potensielle lesere. Men da må jeg plutselig leve opp til alt dette. Tenk om jeg ombestemmer meg? Tenk om jeg plutselig heller vil skrive om nyfeminisme heller en moter, eller om min forkjærlighet til mexikansk mat  heller enn krig, politikk og fred og sånn?

Jeg har konkludert med at dette blir en blogg forbeholdt spontaniteten. Innlegg kommer til å inneholde akkurat det jeg skulle føle for i akkurat det øyeblikket. Hva er vel ikke viktigere enn å leve i nuet? Kanskje vil bloggen min understreke fordommene mennesker der ute måtte sitte med. Kanskje er jeg bare en avdanket Frøken Norge vinner med en greie for fotballspillere. Eller kanskje har jeg noe mer å komme med. Stay tuned!

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits