desember 2010

En vakker dag

Det er så deilig å være ute i snøen, spesielt de dagene solen får boltre seg helt alene på himmelen. Så vakkert. Så friskt. Jeg trekker inn den frostkalde luften i lungene å føler meg full av energi, nesten som jeg er oppladbar. Smilet lurer i munnviken, jeg greier ikke å la være. Verden er et vakkert sted.

Mamma sendte med meg nybakte boller og kakao, før det bar opp til søster og nevøene. Jeg fikk akt av meg litt barnslig kribling i kroppen. Det gjorde godt.

Emma er misfornøyd, men litt påkledning må til for at hun ikke skal bli syk ute i kulde:)



-Hege-

Julegalskap!

Jul herlig, på alle måter. Familien samlet, huset pyntet og ikke minst, farlig god mat. Det er likevel noen som lever og ånder for julen, og tar feiringen til uante høyder. Som en frøken rett borti gata. Vi tok med nevøene for å ta en titt på huset hennes i kveld, og et syn var det. All kreditt til frøkna på 80 år som har hengt opp all den pynten!

-Hege-

Rock`n Roll Ballerina!!

Ja, nå var det bestemt. Jeg skal få en midje på nivå med Adriana Lima før 2011 er omme. Hvordan? Enkelt, rokkering. Jeg har prøvd mamma sin treningsring, og jeg bokstavlig talt rocker! Et naturtalent av de sjeldne. Jeg kan stå sånn å rokke, helt ut i evigheten, stålkontroll. Bortsett fra at ringen hamrer så intenst på magemusklaturen min at jeg våknet gul og blå dagen etterpå. Det er en vanesak sier mamma, jeg tror henne.

Mamma kan rokke, hun er dreven i gamet. Respekt. Det er nok fra henne jeg har arvet det. May Helen derimot (storesøster) er håpløs. Hun har nok arvet det fra pappa, som om mulig er enda verre.

Lett!!


Mamma = stålkontroll

Pappa = Håpløs

May Helen = Håpløs

Rock on!!

-Hege-

 

God Jul alle sammen:)

Så kom julaften, omsider. Dagen jeg begynner nedtellingen til så snart jeg har lagt nyttårsfeiringen bak meg. Jeg elsker julaften, maten, kosen, gavene, men mest av alt elsker jeg at familien er samlet. Menneskene som betyr mest i verden for meg, møtes, og viser hvor mye vi betyr for andre. Det føltes veldig spesielt i år, ettersom det ble min første jul uten noen av søstrene mine. Det er vel et tegn på at vi begynner å bli voksne. Skummelt på en side, på en annen side litt godt. Mamma og pappa har gjort en god jobb, det er blitt tre selvstendige og ambisiøse jenter av oss. Ikke minst har de oppdratt tre jenter fylt med kjærlighet for familien, menneskene rundt oss og livet. Julefeiringen ble likevel vakker. Ribbe, riskrem, besteforeldre, rødvin og gaver. Og best av alt, en deilig julero.

Julemorgen utenfor hos familien Tørresdal :)

Velkommen!


Minstepia fikk mandelen, så altfor lett :P

Med 30 grader i stua er det lov å løsne litt på skjorta:P En lett henslengt pappa

Mamma, mormor og Farmor er i full sving:)

Deilig å lure seg inn i teletubbiedrakten når kvelden er vel overstått. Tusen takk herlige Martin <3

Håper alle har kost seg minst like mye som meg:)

-Hege-

 

Tror du på nissen?

Dagen før dagen, spenningen bygger seg opp, såvel hos meg som hos barna. Nevøer er forsåvidt et veldig greit alibi og ha. "Åh ja, lille venn, du vil snike litt på pressangene under treet du? Da er det best jeg er med å passer på" , eller "Dere skal ned å møte nissen sier du? Jaja, da får jeg vel følge dere". Og slik gikk det. Etter en lang dag i snøkaos og evig lange bilkøer fikk jeg, rettelse, nevøene mine endelig møtt nissen. De fikk helikopter og mariospill, jeg fikk julestemning helt ut i fingertuppene.

Det er Ingen jul uten nissen. Etterom lillesøster har nisseansvaret  hjemme hos oss, så det lenge skralt ut når hun i år dro til Thailand for å feire jul. Det hjalp heller ikke på julestemingen at jeg ble venn med nissen på facebook,  jeg har nemlig en mistanke om at han ikke er the real deal. Misforstå meg rett, jeg har all tro på at nissen er oppdatert innenfor sosiale medier, likevel vurderer jeg det sterkt mistenkelig at han kaller seg "nissens høyre hånd" og omtaler kvinnelige bekjentskaper som "frekke nisspiker". Alle jentene kan vel ikke havne på slem-listen? Da var det ekstra deilig å møte nissen i levende live, og nappe ham litt i skjegget for å forsikre meg om at han faktisk kom ensærend fra nordpolen.

Nissen i egen person.



Benjamin vet akkurat hvordan man smiler med tennene

Storesøster og Benjiboy

Gutta er spente!

Benjamin slapp billig unna på hjemturen.


Emma prøver seg på noen på sin egen størrelse ;/


Sitter fast i trafikken, heldigvis er jeg ekstra tålmodig når julen nærmer seg.

Fred ut

-Hege-

En høyteknologisk dag

Ja,  idag har jeg blitt nødt til å gi meg selv en klapp på skulderen. Jeg har endelig løst nedlastingsmysteriet. Starta nedlastingskarrieren med og fiksa meg sesong 4 av Greys Anatomy, og seie meg godt fornøyd med det, tross den russiske tekstingen. En time, og vips, så var den der. Nesten som magi. Ser frem til Greys maraton, jeg har en berg og dalbane av følelser foran meg, herlig!

I kveld blir det julekos med frøknene, og jeg greier nesten ikke vente med å se dem igjen!! Juleglede<3

-Hege-

Snøengler og sånn

Jeg blir som et lite barn når det nærmer seg jul. Sommerfuglene flakser som gale rundt i hele kroppen. Jeg liker det, det er litt som å være forelsket. Men jeg er ikke en av dem som sniker på pakkene, selv ikke når jeg var liten. Om ikke storesøster greide å lure meg med, for alt storesøster gjorde var ufattelig kult. Husker den gangen vi fikk elektriske vekkerklokker, vi visste det forhånd, hadde funnet dem godt gjemt under senga. Jeg hadde dårlig samvittighet i mange år etterpå, kjenner det faktisk litt når jeg tenker på det enda.

I dag var det ekstra deilig å våkne. Ingenting er bedre enn når snøen har lagt seg i løpet av natten. Jeg har lyst å springe ut å lage snøengler, mange snøengler, for så å lure meg under teppe med en kopp kakao. I dag ble det ikke tid til denslags, da jeg har mange julepressanger å ferdigstille, en mormor å besøke og en søster å hente. Det er deilig å være effektiv, det gir meg ro i sjelen. Men i morgen skal jeg lage snøengler, for det blir ikke jul uten.

Peace out

-Hege-

En annerledes jul..

Så var det jul. Tiden har gått, sprunget og til tider gallopert fra meg. Plutselig var jeg ferdig i TV 2 Bergen, og sitter ved siden av et nypyntet juletre hjemme i Aksdal. Et sånn juletre som lukter ekstra godt. En edelgran, spesialbestilt fra naboen. Men pakkene mangler, ingen juletre uten pakker. Ikke det at jeg er av den typen som mener julen kun dreier seg om hvor mange gaver man får, men likevel, pakker må til for at julen skal bli komplett. Juletre uten pakker er litt som et hav uten fisker, poengløst.

Det er likevel noe i år som føles så utrolig anderledes, uten at jeg helt greier å sette fingeren på hva. Kanskje det er fordi jeg ikke har hatt et fast holdested den siste tiden, at det egentlig føles som om hele livet er snudd litt på hodet. Eller kanskje det er fordi det er så stille hjemme. Jeg liker lyd, jeg liker og bli vekket av nevøene mine som hopper opp i sengen min. Men nå er de flyttet ut, og inn i det nye huset. Sammen med søster og svoger. Kanskje det er nettopp fordi storesøster ikke er her, at jeg ikke kan lure meg ned i kjelleren, bare for å lette litt tanker. Eller kan det muligens være fordi jeg skal sove helt alene, uten at lillesøster er der når jeg våkner, men at hun befinner seg på den andre siden av verden.

Det blir uansett en vakker jul med familien, en sånn jul en bærer med seg i hjertet hele resten av året.

-Hege-

 

 

 

 

Forvirringen er total..

Så var det duket for enda en tur til Oslo før jeg gjør meg klar for siste innspurt i TV 2 Bergen. Litt i småørska plasserer jeg stumpen godt ned i flysetet fredag morgen. Preget av sene vakter på desken, sovnet jeg før boardingen var fullført. Langt inne i en herlig drøm om palmesus og bølgebrus hører jeg vagt i bakgrunnen "Det er nå ti minutter igjen". Faen, tenker jeg med meg selv. Nå som jeg sov så godt. Jeg velger likevel å utnytte de dyrbare søvnminuttene maksimalt, og bråvåkner først når vi i full fart suser over rullebanen.. Og, vi bremser ikke ned! Pulsen øker, prøver å innbille meg at rullebanen på Gardemoen er evig lang, det er klart vi bremser ned snart. Skrekkscenarioer skyter gjennom hodet på meg, jeg angrer med ett på at jeg aldri får med meg gjennomgangen av sikkerhetsreglene. Et eller annet med redningsvester under setet. Men hva i alle dager skal jeg med redningsvest om vi suser utenfor rullebanen?? Jeg kjenner vi får luft under vingene. Opp igjen? Jeg stresser, snur meg mot sidemannen, småvill i blikket, spør litt for høyt "Hva i alle dager skjer nå, dette var vel litt rart??" Han ser dumt på meg, ser ikke helt ut til å forstå. Det er da det går opp for meg. Vi har ikke lettet enda. Jeg ler litt nervøst, later som ingenting, og legger meg til å sove igjen. Flaks at de som satt vedsiden av meg var journalister fra NRK. Jeg dropper å søke jobb der i nærmeste fremtid.

Peace out




-Hege-

Føler du deg trygg?

Det betyr mye for meg å føle meg trygg. Skal jeg kunne fungere i hverdagen, skal jeg kunne prestere det beste jeg kan, er det utrolig viktig at omstendighetene ligger til rette for det. For vi lever i en hverdag for det forventes mye av oss, fra alle hold. Vi skal lykkes i jobben, vi skal ta vare på våre medmennesker, være der for venner når de trenger det, vise omsorg for familien, ha en god økonomi og ikke minst ta oss godt ut samtidig. En skal være  supermennesker som mestrer alt, og helst med glans. Skal en greie å holde hode oppe i en hverdag preget av så mange forventninger, så er trygghet livsviktig. Der er jeg heldig, men jeg skal likevel aldri ta det for gitt. Jeg har en familie som støtter meg i tykt og tynt, som kjenner meg bedre enn noen andre og aksepterer meg med mine gode og dårlige sider. Jeg har venner som får meg til å smile og le, selv på en grå dag. Venner som jeg vil bære med meg for resten av livet, og som alltid vil støtte meg, selv om jeg tar feil. Og jeg har en kjæreste med så mye omsorg og kjærlighet å gi at jeg føler meg som verdens heldigste. En kjæreste som setter seg ned og lager en pakkekalender, bare til meg, en kjæreste som lager julestemning og disker opp med middag når jeg kommer hjem, en kjæreste som tar vare på meg og elsker meg for meg. Det gir meg den tryggheten jeg trenger, det gir meg krefter til å starte hver dag fylt med energi, og med et ønske om å lykkes i det livet jeg lever.

Er du omgitt med den samme tryggheten?





-Hege-

 

Å være rar

Jeg elsker rare mennesker, mennesker som skiller seg ut, har særpreg. De som ikke er redde for å være annerledes, men omfavner hver lille egenskap som gjør en unik. I en verden full av copycats, smiler jeg alltid bredt når jeg møter slike individualister, og jeg tenker med meg selv at de aldri må gi etter presset for å passe inn i en mal. Som en løvetann i et hav av roser, hvor vakkert er vel ikke det?

-Hege-

 

Er du fyllesyk?

Våknet i dag, våt av svette. Hvordan i alle dager havnet jeg her? Jeg prøver febrilsk å søke gjennom hukommelsen, men må snart vedkjenne at kvelden før vil forbli et mysterium. Jeg snur meg, Martin ligger vedsiden av meg, jeg senker skuldrene og puster lettet ut. Jeg føler meg som en rosin, og drikker en halvliter med vann i et gulp. Det hjelper ikke. Jeg kryper lenger under dyna, prøver å sove videre. Så kommer den snikende, som en slange i Edens hage, og angriper meg med full styrke. Angsten. Hva skjedde egentlig? Glimtvis dukker det opp bilder av meg selv hengende over toalettskålen. Sjarmerende som alltid. Var det noen som holdt håret mitt? Det er mulig. Hvordan havnet jeg der, hva skjedde i forkant? Jeg husker jeg imponerte med relativt avanserte dansemoves til Coco jambo,  diskuterte ivrig en tur til Bali neste sommer og så var det lange og dype samtaler på badet. Det er rart hvor dyp jeg egentlig kan bli etter noen glass vin. Så er det svart. Jeg fikk liksom ingen forvarsel, ikke engang et lite hint om at noe var i ferd med å skje. Plutselig var jeg der, med en promille på ti, og ute av stand til å stå ansvarlig for mine egne handlinger. Alle må ha sett det, de satt mest sannsynlig stille i sofaen og så på at jeg dreit meg ut. Pekte og lo. I dag har jeg gått i dekning,i fosterstilling på sofaen. Helt klar på at jeg aldri skal røre alkohol igjen, ikke så om Mc Dreamy himself spanderer. Og så tenker jeg friske tanker, tanker om jordbær, fjellvann og turkis hav.





-Hege-

 

Kaktuser og sånn

Våknet i dag tidlig, etter en natt med feberdrømmer og kaktuser i halsen. Typisk. Ikke det at jeg har noe i mot kaktuser, men de kan gjerne holde seg i vinduskarmen hvor de hører hjemme. Eller på stuegulvet om de er for store. Så kan katten bruke den til sandkasse. Selv om sistnevnte ikke anbefales. Min pus drepte nemlig en kaktus som hadde fulgt meg gjennom hele livet nettopp på denne måten. Det var en slik stor kaktus som nesten tar i taket. Slike store kaktuser kan være fint og ha, hvertfall de som befinner seg i ørkenen. De kan en nemlig få litt strøm ut av, ikke mye, men akkurat så mye at en kan lage en liten bombe som kan redde livet ditt. Hvertfall om du heter Macgyver. Nok om det. Jeg våknet altså i dag og var i skikkelig dårlig form. Selvmedlidenheten skyller over meg med det samme, skulle jeg ligge her i sengen mutters alene hele dagen? Jeg sender en mld til kjæresten, forklarer situasjonen og sparer ikke på adjektivene. Der er det alltid sympati og hente. Jeg får en lang mld tilbake med trøstende ord, og mottar 5-6 telefonsamtaler fra det hold i løpet av dagen. Mission completed, noen synes synd på meg.

Så nå ligger jeg her da, under dynen min, og har egentlig lyst å spise opp all lukene i sjokoladekalenderen min. Men Greys Anatomy tar bort det verste suget, og Mc Dreamy kan ta knekken på selv de verste feberdrømmene.

Nå er jeg ikke på mitt mest fotogene når jeg er syk, men hva gjør man vel ikke for å få tiden til å gå. Hørt at Grorud-palmen er den nye kaktusen?

-Hege-

 

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits