desember 2011

Julefred

Jeg er og blir en julejente. Så snart julen er over, har jeg nedtelling til neste gang. Jeg vet ikke akkurat hva det er som gjør julen så fantastisk, men jeg tror det er helheten. Når en var yngre var det pakkene som lokket mest, men ettersom jeg har blitt eldere (ja, jeg begynner faktisk og bli litt voksen), så har jeg begynt å sette enda mer pris på at hele familien er samlet. Hver dag er lagt opp til at en skal føle seg trygg og lykkelig. Det er som om en tar en pause fra det virkelige liv, og blir et lite barn igjen. Og det gjør godt, hvertfall for en liten stund. Denne høsten har jeg måtte ta tak i meg selv og livets utfordringer på en helt ny måte, og det har tappet meg for mye energi. Derfor har det vært deilig å legge fra meg mye av det tunge i Oslo, og senke skuldrene hjemme hos mor, far, søstre og venner. Jeg er fylt med en deilig ro, julero. Håper dere også har hatt en vakker jul og oppbyggende jul <3


Joe feiret sin første, norske jul

Casa de Tørresdal

Meg og de vakre søstrene mine <3

Benjamin får pakke av nissen:)

Fikk sneket meg et kyss av nissen

Pappa og Benjamin koser seg i sofaen

Beste, storesøster, May Helen:)


Emma min, koser seg i snøen


-Hege-


Har du lært av feil?

Får ikke sove, tankene mine løper løpsk som så mange ganger før. Jeg tenker gjennom alle de feilene jeg har begått, og alt jeg har lært av dem. Det gjør godt å føle på at en utvikler seg som menneske i takt med de gangene en trår feil. Det gjør godt å reise seg opp igjen, børste av seg støvet og fortsette målbevisst fremover. For uansett hvor sikker en er på hvor veien går, kan en ikke unngå å gå seg vill i blant. Og det er greit, det er en del av den prosessen en må gjennom. Jeg er et følelsemenneske, og lar som regel hjertet og impulsiviteten styre de valgene jeg tar. Kanskje er det nettopp derfor listen min med feilsteg føles evig lang. Men så har det også gjort meg sterk, i perioder føler jeg meg nærmest som en bjørn. Hadde jeg latt fornuften slippe til litt oftere, så hadde jeg kanskje ikke vært like sårbar. Men da hadde jeg jo ikke vært meg? Jeg håper at dagen kommer der jeg er utlært, at jeg skal slippe å kjempe meg tilbake flere ganger. Men om den ikke kommer, så gir jeg ikke opp av den grunn.







Julefest!

Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg og Renate tok oss en ordentlig jentekveld, det i seg selv er et tegn på at det er altfor lenge siden. Derfor satte vi lørdagen av til en helaften med pur festglede. Vi varmet opp med pynting og dype samtaler om eksistensielle spørsmål.. Som hvilken lipgloss farge som er våre desiderte favoritt;) Vi dro videre på julefest i ekte amerikansk stil. Tusen takk Ingvill, for deilig eggnog og herlig julestemning!! Så bar det videre til mitt nye favorittsted, Oak:) Det er ekstra hyggelig å gå ut når det blir så sjelden, da setter du så mye mer pris på det! Tusen takk, beste Bugge-mor, for at du er den du er!

 






Engelsk juleglede

Endelig var det tid for å samle krefter på den engelske landsbygda igjen. Ikke minst var det på tide å få litt kvalitetstid med kjæresten:) Det ble noen deilige dager med eksamenslesing og salg av juletrær. Joe driver nemlig vedsiden av gårdsarbeidet med juletresalg. Og det kan vel sies at han brukte meg for det jeg var verdt:P Lokalavisene dukket opp, og lagde historier på den tidligere "Miss Norway" som hjalp gårdsgutten med å selge norske juletrær. Hva gjør man vel ikke for kjærligheten? Åh, så tok Joe meg med å verdens søteste, lokale puber hvor vi spiste deilig engelsk mat! Elsker slike lokale steder, som regel er de plassert midt ute i ingenmanns-land, og det føles mer som om vi er hjemme i noens stue enn på et spisested. Så er maten himmelsk og hjemmelaget.. Jeg har mye å lære:P

Haha.. Vi bestemte oss for å pakke Beatrice inn som et juletre!



~Juleklem fra Hege~







 

Nå har jeg rukket og bli 29 år, og den dagen jeg ble kronet til Frøken Norge føles uendelig fjern, men likevel nær. Livet jeg lever i dag er nettopp et resultat av de valgene jeg tok den gang. Og jeg er takknemlig for hver eneste lærdom det har medbrakt seg. På denne bloggen kan du lese om hverdagens gleder og sorger, og følge meg i min kamp for å bli frigjort fra spisefortyrrelsens jerngrep

Instagram




 

 

bloglovin bloglovin
  • hits